-Dette er noe annet enn å gå i oppkjørte løyper, roper Anders Aukland med skiene plantet i dyp snø på et jorde i Lommedalen.

45-åringen er midt i rennsesongen og det 54 kilometer lange Birkebeinerrennet venter denne helgen. Men tankene har svirret en stund rundt det veteranen velger å kalle «den ultimate femmila» og nå trekker han på en pulk. Målet er at han, broren Jørgen Aukland, Egil Nilsen og syklisten Eirik Bruland skal gjennomføre tidenes raskeste kryssing av Grønlandsisen, en distanse på 560 kilometer, denne våren.

For å ta rekorden over Grønland må man få godt føre og godt vær. Det opplever de færreste hele veien. Føret i Lommedalen denne dagen er alt annet enn rekordføre.
For å ta rekorden over Grønland må man få godt føre og godt vær. Det opplever de færreste hele veien. Føret i Lommedalen denne dagen er alt annet enn rekordføre. (Foto: Gorm K. Gaare)

– Jeg kommer til å bli mer kald, mer trøtt, mer sulten og kanskje mer redd enn jeg noensinne har vært i mitt liv. Og alle disse tingene gjør at dette er noe som tenner både Jørgen og meg veldig, sier Anders Aukland som er i ferd med å gjennomføre sin 26. konkurransesesong på elitenivå. Han vet hva slit er, når utstyret er lett og farten høy.

Men Jørgen Aukland setter skapet på plass når broren prøver å si at han «kanskje ikke har erfaringen» når det gjelder denne typen skiløping og friluftsliv.

– Kanskje? Du har ikke slik erfaring Anders, sier Jørgen Aukland.

– Jeg har bodd i indianertelt i hagen i Tønsberg. Men jeg føler at jeg har vært ute en vinternatt før og at jeg skal tåle noen trøkker. For meg er dette den ultimate femmil, en stor utfordring og et eventyr, svarer broren til høy latter.

Stadig raskere

For femten år siden ble tiden over Grønland presset under ti døgn for første gang med fjellski. Nå gjennomføres rekordforsøkene med lettere racingski og staver. Den gjeldende rekorden fra fjoråret, som ble satt av eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, klatreren Robert Caspersen og Trond Hilde, som har flere arktiske ekspedisjoner bak seg, er på seks dager, 22 timer og 20 minutter.

– Vi kommer til å gå på konkurranseutstyr, vanlige klassiske racingski og så går vi med samme staver som i Vasaloppet. Så det er vinn eller forsvinn, sier Anders Aukland.

I rekken bak pulken øker imidlertid erfaringen. Egil Nilsen, som til daglig jobber i Aker BioMarine, har hatt rekorden to ganger. Da han gikk sammen med Knut Holmann i 2002 holdt de rekordfart med fjellski. Nå skal han gå med det letteste langrennsutstyret på markedet. Det vil si at ski og staver som brukes på sprint i OL, må tåle ferden på godt over 500 kilometer over en snødekt isbre.

– Dette var noe jeg reflekterte på etter forrige tur, da gikk vi med BC-binding og turutstyr. Det er ikke nødvendig. Grønland og racingski høres jo helt vilt ut. Men gjennom brefallet er det ikke sikkert vi har ski på i det hele tatt, deretter er det nesten som å gå over Hardangervidda, sier Nilsen.

Tre pulker skal dras av fire mann over Grønland. Pulk med ski under veier omtrent fem kilo, der man legger utstyr og forsyninger som veier minimum 20–25 kilo. Den vekten vi avta utover i rekordforsøket når maten fortæres. Skiene under pulken kan fungere som reserveski.
Tre pulker skal dras av fire mann over Grønland. Pulk med ski under veier omtrent fem kilo, der man legger utstyr og forsyninger som veier minimum 20–25 kilo. Den vekten vi avta utover i rekordforsøket når maten fortæres. Skiene under pulken kan fungere som reserveski. (Foto: Gorm K. Gaare)

En litt varmere skistøvel enn karbonstøvlene, turtøy, pulk og en tilsynelatende evig horisont utgjør forskjellen fra langrennssportens hurtigste øvelser.

– Jeg mener vi skal greie å slå den eksisterende rekorden, gitt at vi har gode forhold. Men det vet man ikke. Jeg tror at vi kan holde en snittfart på fem kilometer i starten, og øke etter hvert fordi det blir mer skigåing. Mot slutten tror jeg vi kan bikke ti kilometer i timen. Det kan vi greie dersom snøforholdene gode og gir litt fart, sier Nilsen.

Denne gang skal kyssingen gå fra vest mot øst. Det vil si motsatt vei av det rekordtrioen gjorde i fjor.

– Om vi tar rekorden, det er gitt forhold vi ikke kan påvirke helt. Men å gå bare for å gå over er ikke motiverende. Vi må gå for å gå fortest mulig, sier Jørgen Aukland.

Aukland-brødrene skal krysse Grønland med racing-ski, og tester blant annet felleski før turen.
Aukland-brødrene skal krysse Grønland med racing-ski, og tester blant annet felleski før turen. (Foto: Gorm K. Gaare)

Helt uforutsigbare forhold

Lars Ebbesen har vært kontaktperson og rådgiver for en rekke rekordforsøk. Den erfarne ekspedisjonskaren har denne rollen for dette rekordforsøket også. Han fastslår at avstandene er så store og at det er så forskjellige værsystemer i sving på hver side at det er veldig vanskelig å tippe riktig på hvor fort man kan går.

– Jeg har holdt på med nesten alle rekordforsøk de siste tyve årene og det viser seg jo at det er ekstremt krevende fordi man alltid har vær, føre, snøsmelting eller noe som gjør det adskillig tøffere enn man har tenkt seg, pluss at restitusjonen ikke er slik toppidrettsfolk er vant til, sier Ebbesen som er spent på rekordforsøket i mai.

Han sier at selv de som er heldige med forholdene møter på problemer underveis. Grupper som går mot kanontider halvveis, kan møte store problemer på siste del av turen.

– Store breer har et katabatisk system, som betyr fallvinder. Det betyr at det blåser fra midten og ut mot kysten. Man får dermed halvparten motvind og medvind. Når de har bestemt å gå fra vest mot øst, der øverste punkt ligger lengst bort får de et lengre strekk før de får glede av vinden, dersom de får det, sier Ebbesen.

Han sier det ikke er noen tvil om skiferdigheten til gruppen, slik at rekordjakten avhenger av to ting; om de har forholdene med seg og om de klarer å holde trykket oppe.

– De er en stor gruppe. Fire er jo mange. Det er ikke lov å gå med mindre enn to personer. Men det er større sjanse for at det skjer noe med fire enn to. Samtidig er det mulig å splitte opp, sier Ebbesen som er spent når proffer fra idrettsverdenen nå skal prøve seg.

Trond Hilde, som var en av de tre som senket rekorden i fjor, kjenner Anders Aukland. Han er ikke i tvil om at gruppen har typer som gjør at rekorden kan ryke.

– Det fysiske er i alle fall på plass. Og får de den rette mentaliteten, så knuser de nok rekorden, sier Hilde.

Men han gjør det klart at den store forskjellen for eliteutøvere er at de til vanlig har et system rundt dem som jobber for at de skal ha det komfortabelt.

– Den store forskjellen i forhold til lange løp, er komforten man får etter at øktene er ferdig, og det kunne håndtere campen effektivt med å holde varmen og ikke bli for glad i soveposen. Når man har vært gjennom de rundene mange ganger, har man en litt større trygghet med å håndtere slike forhold, sier Hilde.

Han, Tollefsen og Caspersen møtte på store problemer med enorm snøsmelting og store smelteelver da de hadde fem-seks mil i luftlinje igjen til mål.

– Jeg mener at det er helt realistisk å kunne gå under fem døgn dersom du er veldig heldig med forholdene og er et jevnt team, sier Hilde.

Avgjørende ferdigheter

Da Egil Nilsen gikk sammen med Knut Holmann i 2002, hadde sistnevnte lagt opp etter sitt tredje OL-gull i padling to år i forveien. Nilsen mener at rekorden over Grønland nå er blitt så rask at det er lettere å tilegne seg erfaringen med telt og ekspedisjonsliv, enn å bygge den styrken, utholdenheten og motivasjonen som må til.

Grønlandskryssing er noe ganske annet enn trikkeskinner i langløpene, men blir det godt føre kan det bli mye staking over isbreen.
Grønlandskryssing er noe ganske annet enn trikkeskinner i langløpene, men blir det godt føre kan det bli mye staking over isbreen. (Foto: Gorm K. Gaare)

– Det må man ha bygd opp over de siste årene. Det de mangler av turerfaring er ikke kritisk, siden jeg og Erik har den erfaringen. Det er mye vanskeligere å finne en person med god turerfaring, som også har den styrken de har, sier Nilsen.

– Folk kan sitte foran peisen og si at dette skal vi gjøre, men når man er der ute og fryser; det er da man ser hvor dypt det stikker og jeg har inntrykk av at dette stikker dypt her. Og de løpene disse har gått med opp mot ti mil, det er ikke det samme som å vinne sprinten i OL, sier Nilsen.

Jørgen Aukland påpeker at det er lite som er glamorøst ved ekspedisjonslivet, og at de i utgangspunktet langt fra er favoritter.

– Egentlig er vi ikke glad i være sultne, fryse og vi har aldri ligget ute i telt på vinteren før. Men vi er glad i å ha det litt vondt i skiløypene. Så det blir som et langt skirenn for oss, med en startstrek og målstrek der det gjelder å komme seg fortest mulig fra a til b innenfor de reglene som er satt, sier Aukland.

Ni kilo ned i vekt

Nilsen forteller at en kilo kroppsvekt forsvant hver dag under turen i 2002. Til sammen utgjorde det ni kilo etter ni døgn og Nilsen anbefaler en viss oppfeiting før start. Aukland er omtrent skrapet for fett og det markerte ansiktet glir over i et smil.

– Jeg må begynne å spise meg opp snart, sier Aukland fortsatt en måned unna avslutningen av langløpssesongen.

Han kommer ikke til å spesialforberede seg mer enn to forberedelsescamper etter sesongslutt, men vet at han og broren må øve på teltdrill. Jørgen Aukland har derimot dratt i gang noen lengre spesialøkter med relevant utstyr.

– Vi har gått lange skiturer og vi klarer å bli slitne. Men vi kommer til å bli slitne på en annen måte. Men jeg er spent på hvordan kropp og hode reagerer etter 3–4 døgn, sier Anders Aukland. (Vilkår)