Saken ble først publisert i Skiguiden, et magasin som ble gitt ut med Dagens Næringsliv 15. november 2017.
I samarbeid med DN kårer freeski-landslaget Norges beste terrengpark. Besøkene ble gjennomført forrige sesong.
Fem ulike parker er nøye valgt ut og minst tre av landslagets utøvere har vurdert hver av parkene. Nederst i saken finner du sluttresultatet og hvilket norsk alpinanlegg som topputøverne mener har det beste parktilbudet.
Helt siden den moderne freeski-sporten oppsto i Nord-Amerika mot slutten av 1990-tallet, har amerikanske alpinanlegg i Colorado og California vært kjent for å tilby bedre og større treningsfasiliteter enn noen andre.
Men i takt med freeski-sportens utvikling, har flere alpinanlegg satset mer på park. Nå er landslagsutøverne enige om at de beste parkene i Norge kan måle seg med deler av de beste parkene i Amerika.
– Jeg liker at det er kreativt og at det inspirerer til å prøve nye ting, sier Johanne Killi om hvordan hun foretrekker utformingen av terrengparkene.
Skal ikke stresse med å få fart
Trysil er første stopp på besøksturneen. Twintip-skiene er satt igjen ute og skikjører Killi har trukket inn i varmen etter en fem timers økt i Trysilparken.
Killi er selv fra Dombås og har vokst opp med egenbygde hopp hjemme på gården, og med ivrige parkentusiaster i det lokale skisenteret.
– Det viktigste er måten ting er satt opp på. At det gir deg flyt i kjøringen og at du ikke trenger å stresse med å få fart. Du må aldri være usikker på om du får fart, presiserer Killi som de siste årene har vært Norges beste kvinnelige freeski-utøver etter at Tiril Sjåstad Christiansen har vært uheldig med skader.
Men også Killi vet at freeski er en sport som kan få brutale fysiske konsekvenser.
– Her brakk jeg bekkenet, sier hun og viser en video på mobilen hvor hun ukontrollert flyr flere titall meter gjennom luften før hun lander på et sted hun ikke burde.
– Ikke rart den knakk, sier hun og fortsetter å notere på parktestens spørreskjema som DN har laget i samarbeid med tidenes mest meriterte norske freeski-utøver.
I likhet med Johanne Killi kommer heller ikke Andreas Håtveit fra et sted med spesielt stor park. Likevel ble han en av tidens beste freeski-utøvere og står som en av pionerene i den tekniske utviklingen av sporten.
Familiefaren
Før han la opp, etter en knepen fjerdeplass i Sotsji-OL, rakk han å innkassere åtte X Games-medaljer. Ingen nordmann har flere, uansett gren.
– For de beste utøverne er korte parker morsommere enn lange, fordi du ikke ønsker at det skal gå for lang tid før du er tilbake på stedet hvor du skal øve på trikset ditt. Når rundene går fortere, føles det tryggere å stå på ski og du får mer lyst å prøve nye ting, sier Håtveit som i løpet av årene har endret synet på hva en god park bør inneholde.
Da han var aktiv var han mest opptatt av å få mest mulig ut av hver heistur, men nå som han er trebarnsfar har prioriteringene endret seg.
– En bra park har noe for både barn, de mellomgode og for ekspertene, sier Håtveit.
Mestring
– Nå som vi er blitt OL-gren er det mye som kan skje. Det kan trigge en del interesse i turnnasjonen Kina og det kan skape mange interessante muligheter i Det fjerne østen, sier avtroppende sportssjef for freeski-satsingen i Norges Skiforbund, Christopher Frankum.
Han har sett hvordan sporten har vokst siden den ble OL-gren i russiske Sotsji og er ikke i tvil om at utviklingen vi har sett bare er begynnelsen.
– Vi ser veldig mye twintip-ski der ute og det er stadig flere som vil bruke hele fjellet når de står på ski. Freeski er skilek med røtter tilbake til Sondre Norheim, og generasjonen som nå vokser opp er veldig opptatt av mestring. Når dette omtales som uorganisert idrett, betyr det bare at utøverne organiserer seg på andre måter enn det tradisjonelle. Istedenfor å organisere seg gjennom en klubb, går de sammen og skaper noe i andre typer sosiale grupperinger, sier Frankum som ikke vet hva han skal svare når folk spør hvor mange som driver med freeski i Norge i dag.
– Regner du registrerte medlemmer er tallet i underkant av 6000, men tar du med alle som har tupp i begge ender av skiene og bruker en terrengpark, blir tallet veldig mye høyere.
Ifølge tall fra Alpinanleggenes landsforbund oppgir over 200.000 nordmenn over 18 år at de bruker parken av og til.
– Vi prøver å tilpasse oss en kultur som er basert på mestring, samhold, utvikling og innovasjon. Dette er en sport hvor utøveren står i sentrum og ting styres nedenfra og opp, heller enn ovenfra og ned.
Bråten: – Litt feig
I Hemsedal skinner solen over en terrengpark som har vært blant landets beste siden slutten av 1990-tallet. Her har Øystein Bråten tilbrakt mer tid enn han kan huske. Målet har vært å bli like god på ski som mentoren Andreas Håtveit.
– De har orden på det de har og har ikke gapt over for mye. Det er bedre å ha en liten og leken park som er bra vedlikeholdt, enn å ha en stor park som ikke vedlikeholdes, sier Bråten som forrige sesong beviste at han allerede har nådd sitt mål og vel så det.
Ved sesongslutt var han ranket som verdens beste utøver i OL-grenen slopestyle og kunne se tilbake på to X Games-gull.
– Å lykkes i freeski krever hardt arbeid over lang tid. Bråten har lykkes fordi han har terpet enormt mye på detaljer og har ekstremt mange dager på ski, sommer som vinter. Derfor har han klart å utnytte et stort potensial maksimalt, sier sportssjef Frankum.
Bråten sier han ikke er noen risikotager og foretrekker å ta små steg i jakten på nye triks.
– Styrken min er å lande det jeg kan. Jeg tar meg ikke vann over hodet eller gaper over for mye, men jeg ser nå at jeg må lære meg flere store triks. Når man er litt feig som meg er det skummelt.
Skal være en lek
Hos Skiforbundet har Christopher Frankum vært opptatt av å legge til rette for gode fasiliteter og arrangement slik at utøvere som Øystein Bråten kan følge sin drøm og utvikle seg som skikjørere. Skal Norge fortsette å dominere freeski-sporten mener han det er et must at parkene holder høy kvalitet.
– Det handler mye om hvem som jobber i parken og vedlikeholder den. De må ha et lidenskapelig eierskap til det og være perfeksjonister. Med en slik kontinuitet blir utøverne happy. Hovden er eksempel på et alpinanlegg som har hatt ønske om å endre ting og skape nye utfordringer. Og den innstillingen er i tråd med sportens hjerte og kjerneverdier, sier Frankum fra sitt kontor på Sognsvann.
Noen kilometer unna bader Tryvannstårnet i tett tåke. På parktestens siste dag ler Christian Nummedal og Felix Stridsberg Usterud seg fra rail til rail i Oslo Vinterparks terrengpark.
– Det er helt rått her nå, roper Nummedal og utfordrer landslagskompisen i et teknisk triks på en liten rail.
For utøverne er det en av vinterens siste skidager på norsk snø. Etter en lang sesong føles det spesielt godt å bytte ut svære konkurransehopp med lekne rails som står tett i tett mellom Nordmarkas trær.
– Det er vanskelig å beskrive hva flyt er, men dette er flyt. Alt er smidd sammen så bra, sier Usterud og klapper stavene sammen for å applaudere kompisens forsøk på å mestre rekkverket.
– Dette er lek. Det er jo derfor vi er her. For å leke.
Slik ble terrengparkene testet
DNs parktest 2017 er gjennomført av det norske freeski-landslaget.
På grunn av en hektisk konkurransesesong har ikke alle utøverne besøkt alle parker, men minimum tre utøvere fra testpanelet har besøkt hver park og deretter svart på et detaljert spørreskjema.
Karaktergivningen går fra 1 til 6 og inkluderer også halve karakterer.
I hvert kriterium har parken fått gjennomsnittskarakteren gitt av testerne. Karakter 1 betyr at utøveren er svært lite fornøyd og karakter 6 betyr at utøveren er svært fornøyd. Parken med høyest sluttsum vinner kåringen. Tirilparken på Geilo var også med i kåringen, men fordi Geilo har valgt å ikke bygge parken i vinter, er Geilo ikke tatt med.
Testpanelet har vurdert parkene etter følgende kriterier:
Hopp: Hvor gode er hoppene i parken?
Rails: Hvor gode er parkens rail-elementer?
Opplevd kvalitet: Fremstår parkens elementer som bygget på en god måte?
Vedlikehold: Blir parkelementene vedlikeholdt på en måte som gjør det trygt og gøy å kjøre i parken gjennom hele dagen?
Kreativitet: Er parken bygget på en kreativ måte som motiverer og oppfordrer til leken kjøring?
Variasjon: Byr parken på varierte utfordringer?
Flyt: Gir parken en god flytfølelse?
Heis: Gjør skiheisen dagen bedre eller bidrar den til kø og frustrasjoner?
Og her er «juryens begrunnelse»:
1. Hovden: 37,5 poeng
En park med god flyt som innbyr til leken kjøring. Det oppleves som om parkbyggerne får maks ut av det de jobber med. En effektiv heis gjør opplevelsen enda bedre.
2. Oslo Vinterpark: 36,5 poeng
En kompakt park med muligheter for mange linjevalg. Når snømangel gjør at de ikke får bygget store elementer i Wyllerløypa savner flinke utøvere de store hoppene, men inntrykket rettes kraftig opp av at Wyllerløypa har Norges eneste superpipe. I den vanlige parken trekker en saktegående heis, med tidvis mye kø, ned helhetsinntrykket.
3. Trysil: 36 poeng
Testpanelet trodde Trysil ville vinne denne kåringen. Men selv om kvaliteten på elementene er skyhøy og hoppene er godt bygget, er det to faktorer som trekker ned: Saktegående heis med mye kø på travle dager og manglende kreativitet som gjør at parken etterhvert oppleves som noe statisk. Får et stort pluss for å ha landets beste store hopp.
4. Hafjell: 35,5 poeng
Hafjells hopplinje får skryt, men mange klager likevel over litt flate landinger og at de store hoppene uteblir. «Backyard-parken», hvor mange kreative rail-elementer er presset inn på et lite område, er godt likt og Hafjell får et stort pluss for sikkerhetstiltak som gjør det vanskeligere for uvitende skikjørere å forville seg inn i parken.
5. Hemsedal: 34 poeng
Etter noen år med usikkerhet har Hemsedal virkelig fått dreis på parken sin igjen. De har god kontroll på sine elementer og mange opplever at parken aldri har vært så god som nå. En lite effektiv heisløsning, forutsig-bare rails og mangel av lekenhet trekker ned.(Vilkår)
