I dag skal EU-landene møtes i Brussel for å evaluere reformarbeidet som er gjort i Hellas siden gjeldsavtalen ble undertegnet i august i fjor.

Tusenvis av demonstranter protesterte utenfor det greske parlamentet over helgen, da politikerne stemte for å vedta en omfattende pensjonsreform.

Hellas' statsminister Aleksis Tsipras. Foto: Aris Messinis/AFP/NTB Scanpix
Hellas' statsminister Aleksis Tsipras. Foto: Aris Messinis/AFP/NTB Scanpix (Foto: Afp)

Hellas’ statsminister Alexis Tsipras ledet an i å få gjennom reformene i parlamentet, etter måneder med harde forhandlinger med Det internasjonale valutafondet (IMF) og landets kreditorer.

- Denne pensjonsreformen har presset greske politikere til grensen for hva de kan få gjennomslag for, sier forsker og Hellas-kjenner Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning på Universitetet i Oslo til DN.  

Fortsatt konflikt

Før mandagens møte i Brussel har EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker uttalt at han synes Hellas er inne på et godt spor, ifølge NTB.

Ifølge tyske medier sa Juncker at EU nå foretar den første gjennomgangen av den greske sparepakken og at målene praktisk talt er nådd.

IMF-sjefen Christine Lagarde er derimot ikke like optimistisk. I et brev fra Lagarde til alle finansministrene i EU forrige uke advarte hun om at dersom et program for gjeldssletting ikke kommer på bordet, kan IMF komme til å trekke seg fra gjeldsavtalen med Hellas, ifølge Financial Times.

Brevet kommer etter at den siste delen av forhandlingene mellom IMF og Hellas strandet forrige uke. Konflikten omhandler såkalte beredskapskutt som Hellas nekter å gå med på.

Beredskapskuttene handler om at IMF krever at Hellas må stå klare med eventuelle innsparingstiltak på tre milliarder euro dersom det trengs. Det har greske politikere sagt er en «politisk umulighet».

Lagarde skriver også at hun ikke ønsker ytterligere innstrammingstiltak i Hellas, og mener at det nåværende målet om et budsjettoverskudd på 3,5 prosent i 2018 er urealistisk.

Hellas står nå overfor en gjeldsbetaling på 3,5 milliarder euro som må betales innen juli. Den betalingen vil ikke Hellas klare å gjennomføre hvis ikke IMF og Hellas’ kreditorer i Europa blir enige om en videreføring av gjeldsavtalen partene ble enige om i fjor.

- Jeg vil bli veldig overrasket dersom ikke Hellas og kreditorene klarer å bli enige om en avtale i tide til den neste betalingen, sier Michailidou.

Det tror også sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets, men han ser likheter mellom konflikten nå og den som raste i fjor sommer.

- IMF og Hellas er på samme side, mens eurolandene og Tyskland står på den andre siden. Det er den samme gordiske knuten som vi har sett tidligere, sier han. En gordisk knute et uttrykk med rot i gresk mytologi, som brukes om vanskelige og tilsynelatende umulige problemer.

«Dyster situasjon»

Reformene som ble vedtatt over helgen innebærer lavere pensjonsutbetalinger, fusjon av flere pensjonsfond, høyere egenandeler og høyere skatt på middels og høye inntekter. Tiltakene kreves av EU og IMF for at låneavtalene med Hellas skal videreføres.

Michailidou mener det er to sider ved saken om hvordan Hellas' fremtid skal avgjøres.

- For å løse krisen må de greske politikerne være mer effektive og konstruktive, og kreditorene i EU må innse at gjelden er alt for høy, sier hun.

- Det er ingen som kan nekte for at det må være en grense for hvor mye lidelse du kan påføre pensjonister og arbeidere. Det er allerede en dyster situasjon i Hellas.

Dørum ser også stadige utfordringer i den greske økonomien. Det er særlig tre utfordringer han ser i den greske økonomien:

  • Forbrukernes syn på egen økonomi i Hellas er lavere enn i fjor sommer, og er på vei ned igjen.
  • Arbeidsledigheten var på vei ned i landet, men den har nå sluttet å falle. Ungdomsledighet på vei opp.
  • Bankaksjene i landet har falt med 99,7 prosent de siste årene.

- Greske banker er jo de facto bankerott, kursutviklingen de har opplevd siden toppen er ellevilt, sier han.

Harde tider

Likheter med krisen fra sommeren 2015 begynner å komme frem igjen i Middelhavslandet. I fjor sommer risikerte Hellas å bli kastet ut av EU som følge av at landet ikke kunne betale den massive gjelden det har bygd opp over lang tid.

Etter knallharde forhandlinger, som ble fulgt med argusøyne verden over, endte det med en avtale der Hellas fikk utsettelser og rentefradrag på lånene mot at landet vedtok harde kutt i offentlige utgifter.

Det har ført til harde tider for mange grekere, noe også Michailidou opplever:

- Du har arbeidere i Hellas som jobber i flere måneder uten betaling. Og de er de heldige, fordi stadig flere arbeidsledige har gått så lenge uten arbeid at de ikke lenger får arbeidsledighetsbetalinger fra staten. Du har hele husholdninger som lever på pensjonen til besteforeldre, som er kuttet med 60 prosent de siste årene, sier hun.

Følg markedet på DN Investor

Les også på DN.no:

Slik vil hun stoppe kriminelle advokater fra å slippe for billig unna (DN+)

Norwegian tiltrekker seg flere forretningsreisende  

Asia i dag: Kina i 2020 - kollaps eller verdensherredømme?  

Anbefalt av DNtv:
Advokaten som forsynte seg av klientmidlene
Aage Mjeldheim var advokaten som brøt loven. Nå jobber han som privatetterforsker. – Fra å være kongen på haugen, datt jeg ned i en svart avgrunn, sier han.
05:54
Publisert:

Her har de aldri har lagd mer bunadssølv enn nå
Mens mange bedrifter på Vestlandet sier opp folk har familiebedriften Sylvsmidja på Voss ansatt flere nye gullsmeder det siste året. Også de nye nordmennene i Oslo har begynt å gå med bunad, forteller sølvsmed Trond Johansen.
01:31
Publisert:
 

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

Hvor høye må lederlønningene bli før Oljefondet sier stopp? Dette fikk vi ikke svar på i Telenors Vimpelcom-rapport. Og Terje Erikstad har tatt en reise tilbake til 1980-tallet for å gi svaret på hvorfor det ikke blir full krise denne gangen. &lt;/em&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;em&gt;DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg &lt;a href="https://www.dn.no/kundeservice/min-side#nyhetsbrev"&gt;her&lt;/a&gt;.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;/p&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="paid"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="semantic-response"&gt;{"tags":[{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Hellas","relevance":1,"parent":"Steder","label":"Hellas"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Brussel","relevance":0.9999631643295288,"parent":"Steder","label":"Brussel"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"greske_parlamentet","relevance":0.8534290790557861,"parent":"Selskap","label":"greske parlamentet"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Alexis_Tsipras","relevance":0.9995592832565308,"parent":"Personer","label":"Alexis Tsipras"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Det_internasjonale_valutafondet","relevance":0.9929896593093872,"parent":"Selskap","label":"Det internasjonale valutafondet"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"International_Monetary_Fund","relevance":1,"parent":"Selskap","label":"International Monetary Fund"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Asimina_Michailidou","relevance":0.8783187866210938,"parent":"Personer","label":"Asimina Michailidou"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Universitetet_i_Oslo","relevance":0.9535619616508484,"parent":"Selskap","label":"Universitetet i Oslo"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"EU","relevance":1,"parent":"Selskap","label":"EU"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Hellas_","relevance":0.812260091304779,"parent":"Selskap","label":"Hellas\u2019"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Europa","relevance":0.9995399713516235,"parent":"Steder","label":"Europa"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Juncker","relevance":0.9987192749977112,"parent":"Personer","label":"Juncker"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Christine_Lagarde","relevance":0.9972986578941345,"parent":"Personer","label":"Christine Lagarde"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"DN_Investor_Les","relevance":0.8876910209655762,"parent":"Selskap","label":"DN Investor Les"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"DN_","relevance":0.9979498982429504,"parent":"Selskap","label":"DN+"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Norwegian","relevance":0.991550862789154,"parent":"Selskap","label":"Norwegian"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Asia","relevance":0.991625964641571,"parent":"Steder","label":"Asia"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Kina","relevance":0.913832426071167,"parent":"Steder","label":"Kina"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Hør","relevance":0.9297043085098267,"parent":"Selskap","label":"Hør"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Oljefondet","relevance":0.9979545474052429,"parent":"Selskap","label":"Oljefondet"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Telenors","relevance":0.9623759984970093,"parent":"Selskap","label":"Telenors"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"Terje_Erikstad","relevance":0.9998437166213989,"parent":"Personer","label":"Terje Erikstad"},{"scheme":"tag:tema@dn.no,2013","term":"DN_Ekspress","relevance":0.8881286382675171,"parent":"Selskap","label":"DN Ekspress"}]}&lt;/field&gt;&lt;field name="fbfeed"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Hellas" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Brussel" relevance="0.99"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Alexis_Tsipras" relevance="0.99"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Det_internasjonale_valutafondet" relevance="0.99"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:EU" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Christine_Lagarde" relevance="0.99"/&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</em></p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.