EF-domstolens overraskende melding til svenske myndigheter om at det er fritt frem for privatimport av alkohol på nettet, rystet også alkoholkonservative norske politikere. Eftas overvåkningsorgan Esa var raskt frempå med å konstatere at også importforbudet i Norge er i strid med fri EØS-handel, og ba om tolkning fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Nå er departementets jurister i full gang med å granske alkoholloven for smutthull. De mener Norges og Sveriges lover ikke er så like som man skal ha det til, og at de har en sjanse for at et norsk forbud kan bestå.
Men Esa har klart det før. I en opphetet rusbrusdebatt for noen år tilbake måtte regjeringen til slutt gi etter for at den ferdigblandede cocktailen ikke var noe verre enn øl, og åpnet dermed for at Rimi, Rema og utesteder med ølbevilling kunne selge alkoholdrikken. Da var det Frp som kjørte saken i EF-domstolen. Denne gangen er det den svenske pensjonisten Klas Rosengren som uventet har blitt en trusel for Vinmonopolets enevelde.
Departementets første motangrep er å skyve Esas svarfrist, som var forrige uke, en god stund foran seg. Juristene jobber på spreng.
Spørsmålet er hvorfor det spiller så stor rolle å tviholde på et slikt forbud. Både Vinmonopolet og importørene selv tar internett-shoppingen med stor ro. De er ikke så bekymret, så lenge man plusser norske avgifter på varene. Det blir ikke billigere, og det blir ikke nødvendigvis enklere, men kanskje får man noen produkter som ikke finnes i norske utsalg.
Et av myndighetenes sterkeste argumenter for å holde på forbudet, er at man kan spesialbestille alt av varer gjennom Vinmonopolet. Polet har ikke plikt til å måtte gjøre det, men de gjør det gjerne, til en litt dyrere penge. Det er altså ikke noen grunn til at den enkelte skal gjøre det selv.
Så dreier det seg åpenbart om kontroll. Om å beskytte, bevare og styrke monopolets stilling og inntekter og å begrense omsetningskanalene. Rett og slett å holde konkurransen unna.
Men har statlig alkoholpolitikk så langt lykkes i å begrense norsk tørste?
Det totale alkoholkonsumet har gått opp med minst 25 prosent de siste 30 årene, og vil bare fortsette å øke, ifølge en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Årsaken er blant annet en såkalt generasjonseffekt : Nye generasjoner drikker seg oftere beruset enn generasjonene før dem. Og kvinnene nipper ikke lenger. Hver gang de drikker, får de i seg i gjennomsnitt tre glass vin, dobbelt så mye som 70-tallskvinnene.
Samtidig er champagnesalget all time high , restaurantene skjenker øl med begge hender og Gardermoens eier, Avinor, tjener snart mer på taxfree enn tradisjonell flydrift. For ikke å nevne den eksplosive grensehandelen. Det såkalte markedsføringsforbudet utfordres ukentlig av en unormalt bred pressedekning av alkoholprodukter, godt skjult under Test -vignetter og tilbehør til matoppskrifter.
Kanskje serverer internett-baren noen nordmenn under bordet allerede. Da tollvesenet i Gøteborg bestemte seg for å komme netthandelen til livs, økte tollbeslagene på sprit og sterkøl fra rundt 6700 liter til 40.862 liter på ett år mest på grunn av internett-alkohol. 350.000 liter beslaglagt sprit og øl har tilsammen blitt stuet sammen i lagerhaller i Sverige, varer EU mener tilhører den enkelte privatimportør. Så om ikke netthandelen til nå er lovlig, er kanskje realiteten at det foregår handel i det skjulte. Og da skjer den uten at myndighetene får sin del av avgiftskaken.
Enn så lenge. En ny ball har begynt å rulle. For Rosengren, den svenske pensjonisten som satte i gang hele netthandelballaden, har varslet en ny kampsak. Han vil utfordre avgiftspolitikken på alkoholen, og også en tidligere dom i EF-domstolen, om det er i tråd med frihandelen at hjemlandene til den enkelte privatimportør selv kan sette avgiftene.
Da begynner det å bli virkelig interessant. Da må juristene i departementet forberede seg på svært sene kvelder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.