Skal vi tro Bystyret, blir det snart ikke mulig å kjøre denne bilen i Oslo.

Ikke fordi 381 hestekrefter er skammelig unødvendig. Ei heller fordi den vanvittige akselerasjonen til 100 km/t går på under fem sekunder, eller at farten ikke avtar før den begrenses på 250 km/t.

Det er heller ikke utslippet av den før så utskjelte drivhusgassen CO 2 på 169 gram per kilometer som gjør den uønsket.

Heller ikke grunnet misunnelse fra alle som også vil ha en bil til flere millioner som det står BMW på.

Neida. Denne bilen får snart ikke komme inn i Oslo fordi den går på det før så glorifiserte og ennå gjennom myndighetene avgiftsfavoriserte drivstoffet dieselolje.

Hør dieselrumlingen fra vår prøvetur ved å klikke på bildet øverst.

I min barndom var diesel synonymt med traktorbønder med egen drivstoffpumpe hjemme, som også kunne fylle opp tanken på Mercedesen. Denne igjen stod da på de kalde vinterdagene, som det jo var mange av under oppveksten på Tynset, utenfor butikkene med nøkkel i og motor igang, for i det hele tatt å kunne komme seg derfra igjen.

 

Nå er det andre tider. For det første har dieselmotorene blitt modernisert både med hensyn til effekt og utslipp av både lyder og gasser. Det har ført til at tre av fire biler som ble solgt her i landet ifjor går på diesel.

Plutselig er det slutt på det, for nå har myndighetene funnet ut at dieselbilene er flinke på CO 2, men dårligere på noe som heter NO x-utslipp. Avgiftsdreiningene som kom med statsbudsjettet var ganske ubetydelige, og gjorde avgiftene på dieselbiler noen kroner høyere enn før. I Oslo har nå bystyret funnet det for godt at dieselbiler ikke skal få lov til å kjøre på de kaldeste og mest forurensede dagene om vinteren. Hadde kommunestyret på Tynset kommet til samme konklusjon, hadde et totalt fravær av biler blitt resultatet. Hele vinteren, og der varer vinteren langt ut i mai.

Nok om det, for nå sitter jeg bak rattet i den nyeste M-Performance-modellen til BMW. Tilsynelatende er altså dette en 5-serie stasjonsvogn, men BMWs M-avdeling har for første gang skapt et dieselmonster og plassert det under panseret.

Og hvilken bil det er! For et vanvittig veigrep! For en enorm kraft! For en deilig diskresjon!

Se store bilder av M550d i DN Play.

De enorme kreftene sendes til alle fire hjul, og sånn sett føles veigrepet enda ett hakk vassere enn i nye M5.

Den treliter store motoren yter altså ved hjelp av tre turboer vanvittige 381 hestekrefter, og enda mer vanvittige 740 newtonmeter i dreiemoment. Et voldsomt drag i motoren er tilgjengelig nær sagt over hele turtallskalaen, og det gir seg ikke før omkring 5.400 omdreininger. Da er det bare å la den åttetrinns sportsautomaten veksle over i et nytt gir og skyve deg enda noen centimeter lenger inn i de sporty skinnsetene. Noe nærmere et råsterkt diesellokomotiv finner du ikke på utsiden av skinnegangen. Og bak rattet på denne bilen føles det likevel som om det går på skinner. Styrefølelsen er overraskende god, dette er tross alt en bil på over to tonn.

Selv om Oslo bystyre har stemt dieselen ut, er det lite som tyder på at kombinasjonen turbo og diesel ikke er kommet for å bli. Nå er det ikke lenge til de fleste produsentene utstyrer sine dieselmotorer med forskjellig typer renseanlegg som gjør at den svarte dieselrøyken som la seg som et teppe rundt butikkene på vinterdagene på Tynset, vil være bekjempet i nær fremtid.

Mange kjører bil av nødvendighet, og ikke fordi det er gøy. Tradisjonelt har diesel vært kanskje varemerket for nytte fremfor hygge. Det snur BMW med denne bilen opp ned på. Og om du peller av 50d bak på bilen, vil kanskje instansen som skal kontrollere innkjøringen til Oslo, forledes til å tro at du kjører M5. Du avsløres i hvert fall ikke av tradisjonelle dieseltegn som kakling i motor, elendig akselerasjon og gammelmodige ytelser. Faktisk vil det være svært langt fra sannheten.

 

Les flere biltester her.

Se video fra vår test av M5 her:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.