Oppturen fortsetter, men verdensøkonomien vil kanskje ikke vokse i like høyt tempo som tidligere. Og de mange usikkerhetsmomentene som kom til overflaten i år vil fortsette å prege utviklingen også i 2011.
Det er den gjennomgående tonen blant økonomene i vår årlige spørsmålsrunde om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi
Denne gangen har vi spurt økonomene om hvordan verdensøkonomien vil utvikle seg i 2011 og hvilke risikofaktorer som evenutelt kan føre til en sterkere eller svakere utvikling enn ventet.
Les også:
I år har den ene uroligheten tilsynelatende avløst den neste. Først i form av en skakkjørte statsfinanser i Hellas, og frykt for at nasjonens gjeldsproblemer ville spre seg til det europeiske bankvesenet. Siden kom bekymringene rundt veksten i USA, frykten for en ødeleggende valutakrig og nok en runde med uro rundt statsgjelden i Europa. Denne gangen var det Irland som fikk unngjelde.
Men til tross for de mange nye uromomentene, har veksten i verdensøkonomien tatt seg betydelig opp. I Europa har eksportnasjoner som Tyskland og Sverige gjort det bedre enn mange hadde ventet. Kanskje mest av alt på grunn av det kraftige oppsvinget i fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil, som har tatt over rollen som vekstlokomotiver i den globale økonomien.
Nå er spørsmålet hvordan går det til neste år. Her er økonomenes svar:
- Gjelds- og underskuddskongene vil slite
- Vi venter bra vekst også i 2011, selv om veksten i alle deler av verden ble dempet gjennom 2010. En lagertilpasning vil fortsatt dempe veksten. Men husholdninger og bedrifters sluttetterspørsel stiger og vil stige videre. Sp#229en har allerede steget bra og konsolideringen har kommet i gang. Finanspolitikken blir strammet inn i mange land, men ikke mye i de store landene. I USA er det vedtatt nye skattelettelser. Gjelds- og underskuddskongene i eurosonen vil slite, men det tåler verden. Det er mulig Hellas må reforhandle sine gjeldsforpliktelser, kanskje også Irland og Portugal, men de øvrige kan trolig unngå det, tror Andreassen.
- Hva er de viktigste risikofaktorene på opp- og nedsiden?
- På nedsiden: Det er mulig fremvoksende økonomier har mindre ledig kapasitet enn vi tror. Inflasjonspresset er i ferd med å bygge seg opp i flere land, ikke bare i Kina. Vi venter innstramminger, men det kan komme mer enn vi venter.
- Gjeldsproblemene er utfordrende og det er mulig nødvendige politiske tiltak ikke blir iverksatt, verken på nasjonalt nivå eller på EMU-nivå. Uansett kan Hellas, kanskje med følge av Irland og Portugal bli tvunget til nedskrive gjelden sin. De tre går, men det blir trøbbel om Spania og andre land i eurosonen må gjøre det samme. Tapene i finanssystemet blir store og nye problemer vil oppstå. Vi er ikke bekymret for at husholdninger og bedrifter i rike land vil øke sp#229en og kutte etterspørselen på nytt, med mindre det skjer noe dramatisk i andre deler av økonomien.
- På oppsiden: Fremvoksende økonomier kan overraske på oppsiden, og bidra til å presse råvareprisene videre opp.
- Store regionale forskjeller
- Verdensøkonomien vil utvikle seg tilfredsstillende i 2011, men med store regionale forskjeller. Veksten blir relativt svak i Europa, noe høyere i Japan og moderat i USA. I Kina vil veksten trolig holde seg godt oppe, men blir neppe tosifret som i år.
- Risikofaktorer?
- Nedsiderisikoen i internasjonal økonomi i er knyttet til virkningene av de finanspolitiske innstramningene i eurosonen, forbruksetterspørselen i USA og i hvilken grad man unngår et fall i boligprisene i Kina.
- Tror fortsatt ikke på dobbeldipp
- Verdensøkonomien vil fortsette å vokse. Konsensus venter at globalt bnp skal vokse med om lag tre prosent i 2011, noe lavere enn i 2010. Det er fortsatt fremvoksende økonomier som gir det største vekstbidraget, mens industrilandene fortsatt ventes å vokse noe under trend og potensiale.
- Gitt at statsgjeldsuroen ikke forverrer seg og at inflasjon i fremvoksende ikke tiltar for mye og tøffe innstramminger må gjøres, tror jeg også at det er oppsiderisiko med hensyn til den globale veksten. Dobbeldipp har jeg aldri trodd på, og jeg tror fortsatt ikke det vil bli tilfellet. Inn mot 2011 er Storebrand Kapitalforvaltning fortsatt overvektet aksjer og undervektet statsobligasjoner/renter, sier Chen.
- Hva er de største risikofaktorene?
- Ytterligere forverring av statsgjeldskrisen som kuliminerer i en bankkrise er fortsatt en av nedsiderisikoene. Riktig håndtering av gjeldskrisen av europeiske myndigheter er likevel et viktig premiss for at vi tror at dette går bra.
- En annen risiko er hvis inflasjonsfrykten skulle blusse opp, også andre steder enn i fremvoksende økonomier. Såkalt valutakrig som potensielt kan føre til handelskrig, som man har pratet lenge om, er også potensielt negativt for global vekst.
- Når det gjelder oppsiderisiko er bedring av arbeidsmarkedet i USA en av tingene som kan komme, som har hatt rekordhøy arbeidsledighet i over ett år nå tross gjeninnhenting i veksten. Fortsatt god vekst i nord-Europa ledet an av Tyskland som oppveier for svak vekst i de perifere landene er også et potensielt oppsidemoment, mener Chen.
- Konfliktnivået kan øke
- Veksten i verdensøkonomien vil holde seg oppe som følge av god vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier i Asia og Latin-Amerika. Veksten i amerikansk økonomi vil ta seg sakte opp, mens todelingen av økonomien i eurosonen vil bli stadig mer markert og kraftige innstramminger i finanspolitikken vil dempe veksten i mange land.
- Risikofaktorer?
- I tillegg til usikkerheten om utfallet av gjeldskrisen i eurosonen, er det en viss fare for at vi kan få en kraftig oppbremsing i veksten i Kina. Dersom USA fortsetter med sine kvantitative lettelser og Kina ikke lar sin valuta styrke seg kan konfliktnivået mellom landene øke. Utfallet kan i verste fall bli økt proteksjonisme noe som vil kunne føre til lavere vekst i verdenshandelen. På den andre siden kan oppgangen i amerikansk økonomi bli sterkere enn det vi nå legger til grunn.
- På linje med årets vekst
- Det ligger an til at veksten i global økonomi i 2011 blir omtrent på linje med årets vekst. Vi tror det blir relativt store relative forskjeller mellom ulike regioner. Fortsatt sterk vekst i Asia, sterkere oppsving i USA og en mer moderat bedring i Europa, men med store interne forskjeller innad i Eurosonen. Ulik finanspolitikk vil kunne gi behov for større relative forskjeller i pengepolitikken, og store bevegelser i valutamarkedene.
- Risikofaktorer?
- For 2011 ligger nedsiderisikoen først og fremst i at ubalansene i statsfinansene i mange land skal true de globale kapitalmarkedene. Økende risikoaversjon kan gi høyere likviditets- og kredittpåslag, som igjen kan reversere bankenes utlånspolitikk. Fallende aksjemarkeder vi i i tillegg kunne gi formuesnedskrivninger for banker, bedrifter og husholdninger som vil påvirke tapsavsetninger, investeringer og forbruk i negativ retning. En videre oppgang i oljepris og lange renter vil dessuten svekke vesktutsiktene for neste år.
- Oppsiderisikoen ligger vel i at den stimulative pengepolitikken for alvor øker risikoappetitten. Dersom kredittkanalen begynner å funger mer normalt i USA og deler av Europa vil blant annet bedringen i bolig- og arbeidsmarkedet kunne gi positive vekstimpulser tidligere enn antatt. Den gode lønnsomheten og sterke finansielle situasjonen blant bedriftene kan gi en kraftigere ekspansjon, og øke sysselsetting og investeringer mer enn ventet.
- Potensielt store skadevirkninger
- Vi venter 3,8 prosent vekst globalt, etter 4,5 prosent vekst i år. Farten vil være like høy i USA, men i Asia (Kina/Japan) og i eurosonen vil veksten bli lavere neste år. Vi tror imidlertid ikke på noen ”dobbeldipp”.
- Risikofaktorer?
- Kollaps i eurosamarbeidet viktigst. At USA (eller Japan!) får problemer med å finansiere budsjettunderskuddene har lav sannsynlighet, men potensielt store skadevirkninger. På oppsiden kan vi undervurdere vekstdynamikken i vekstøkonomiene, med Kina i spissen.
- Størst risiko for negative overraskelser
- Utsiktene ser bedre ut på kort sikt etter at Obama inngikk kompromiss om betydelig skattereduksjon og videreføring av ledighetstrygd. Trolig vil veksten globalt holde seg på om lag samme nivå som i 2010 takket være fortsatt kraftig stimulering fra relativt lave renter i mange land. Gjeldsproblemer og tilstramming i finanspolitikk i gjeldstyngede økonomier vil derimot dempe veksten. Et problem er at lav rente og mye likviditet har gitt stor kapitalinngang til en del emerging markets land. Dette bidrar til sterk vekst på kort sikt, men kan skape bobler på sikt.
- Risikofaktorer?
- Oppsiderisikoen er at det allerede har snudd i USA og at sterk vekst der vil dra opp global vekst. Dette vil få positiv effekt på Kina som dermed kan tillate valutakursen å styrke seg noe. Skulle en få en rask og effektiv løsning av gjeldsproblemene i Europa vil det også gi en positiv overraskelse til markedene og bidra til å løfte stemningen i 2011.
- Risikoen er dessverre fortsatt størst for negative overraskelser neste år. Det er fortsatt behov for å redusere gjeldsgraden i særlig de modne økonomier og balansere vekst og handel mellom land. Den største risikoen er at det blir en ny uforutsett krise som utløser en tillitssvikt blant investorer. En slik hendelse kan være en bankkrise i Europa, problemer med Kina – enten internt eller at det blir en konflikt med andre land, terroraksjoner eller proteksjonisme. Den globale veksten er trolig langt mer sårbar nå for uforutsette hendelser siden gjeldsgraden allerede er høy i mange land og rommet for finanspolitisk – og pengepolitisk stimuli er begrenset.
- Farer for bobler i mange markeder
- Det blir et godt år for de fremvoksende økonomier med farer for bobler i en rekke markeder. For mange av OECD-landene blir det et slags konsolideringsår. Høye energipriser og statlige innstramninger vil ramme det private forbruk i mange land.
- Risikofaktorer?
- Det er tre sårbarheter. USA har ingen idé om hvordan de skal få bukt med sine store underskudd og øke sin sp#229. I Europa er PIGS-landenes problemer fortsatt uløste. Det siste problemet er Kinas økende inflasjonsproblem, som kun kan løses av upopulære tiltak myndighetene kvier seg for å gjennomføre.
- USA kan overraske
- Fortsatt høy vekst i fremvoksende økonomier. Kraftig vekstoppgang i USA, særlig i siste del av 2011. God vekst i Tyskland og i noen av de andre eurolandene, men svært svak vekst i de kriserammede landene. Storbritannia vil også oppleve lavere vekst i 2011 enn det vi har sett de siste par kvartaler. Oljeprisen vil holde seg høy og kunne øke ytterligere noe i siste del av 2011
- Risikofaktorer?
- Største nedsiderisiko er knyttet til de offentlige gjeldsproblemene i deler av Eurosonen og i USA. Det kan neste år også bli mer oppmerksomhet rettet mot den amerikanske føderalregjeringens underskudd og gjeld. Vi kan også oppleve at en amerikansk delstat eller storby mislighilder sin gjeld, noe som kan skape en domini effekt overfor andre delstater og byer. Kraftig oppgang i oljeprisen er også en nedsiderisiko for veksten internasjonalt.
- Av mulige positive overraskelser vil jeg fremheve at veksten i USA kan bli mye sterkere enn de fleste venter. Vi kan også få kraftig positive overraskelser fra Tyskland.
Les også:
Slik blir renten i 2011
Slik blir 2011
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.