- Vegger og tak er malt som Napoleons telt. Så du kan ligge i boblebadet og føle at du er med keiseren på krigstokt, mens du lytter til Beethoven på det fantastiske lydsystemet!
Alexander V. G Kraft, som har skrevet den nye boken «Living in Luxury. Inside the world’s most glamorous homes», er entusiastisk. Han snakker om New York-hjemmet til filmprodusenten Martin Richards, som sto bak filmer som «The Shining» og «Chicago».
Leiligheten er i et moderne bygg på Manhattan. Men inni er den gjort om til et neoklassisk palass, med trepaneler importert fra et 1700-talls fransk slott, eksklusiv Versailles-parkett og håndmalte vegger.
Dette gullkantede hjemmet er ett av 20 eksempler på luksuseiendommer i boken. Kraft, som eier og driver auksjonshuset Sotheby’s eiendomsavdeling for Frankrike og Monaco, har brukt to år på å overtale venner og klienter til å vise frem husene sine.
Nå er dørene åpne. Her presenteres en grandios kombinasjon av Taj Mahal og 1001 natt i Marbella, med ti meter under taket og nok puter til all verdens harem. Her er et femetasjers penthouse i Tribeca, New York, med badekar i skinnende rustfritt stål og Antony Gormley-skulptur dinglende i taket, og her er en avslappende «hytte» på Bahamas, som har eget tårn, peis av korall, flygel av mahogni og hangar til sjøflyet.
Donald Trumps Palm Beach-residens er også med. Prisen er, ifølge Trump selv, på over 700 millioner kroner, og utenfor prøver vannsprutende løver og togakledde, drueklasedinglende statuer å overgå Roma i fontenekunst. Inne er det ballrom, medierom og vinbistro på de over 6000 kvadratmeterne med «living space».
Drømmer. – Jeg vil gi folk inspirasjon og drømmer. Luksushjem er jo spennende å kikke inn i for alle og enhver, sier Kraft på telefon fra sitt kontor i Monte Carlo.
Men han legger kjapt til at boken også er for dem som har såpass å rutte med at de er inne på markedet, der et bitte lite luksuskrypinn starter på rundt fire millioner kroner og et nytt eller gammelt slott kan koste 1,6 milliarder kroner.
Boken er derfor full av praktiske tips. Forskjellen på slott og borg forklares i detalj, de mest ettertraktede bostedene, som New York, den franske Rivieraen og Mystique i Karibia, utbroderes. Kraft advarer også mot å kjøpe mer takareal enn du kan hanskes med. Å spandere på seg en privat øy, er heller ikke noe som bør tas lett på. For det kan fort bli krøkkete å dra dit, hvis man ikke har privatfly, selvsagt.
– Jeg vil gi nyttig informasjon. Men boken er også en mulighet til å se hva andre har. Hva som finnes der ute. For de fleste i luksusmarkedet har mer enn en eiendom, sier Kraft, som selv eier fem finere eiendommer, noe han påpeker er ganske vanlig.
– Flere av mine klienter har mellom ti og tyve eiendommer. En for hvert humør, om man vil. Et slott i Provence, krypinn i London og New York, et strandsted i Bahamas og så videre.
Gamle og nye konger. Et luksushjem betyr status. Det visste allerede de gamle egypterne. Også romerne og ikke minst adel og kongelige gjennom hele historien har vært ivrige etter å vise sin makt og innflytelse ved å bygge store borger, villaer og slott.
Dette har dagens mangemillionærer fått med seg, og ofte er det nettopp romersk og kongelig stil som dukker opp i form av søyler, sprutende fontener og håndmalte takhvelvinger.
– Mange som har jobbet hardt for pengene, enten det er forretningsmenn eller musikkstjerner, vil gjerne vise seg frem gjennom hjemmet sitt, sier Kraft.
– Andre av kundene mine er adelige som har vokst opp i slott eller på herregårder.
Kraft bemerker at det er stor konkurranse om å ha den mest glamorøse boligen.
– Sånn har det alltid vært, sier han, og viser til historien om Nicolas Fouquet, som var finansminister under Solkongen, Ludvig XIV, på 1600-tallet.
Han skaffet seg et middels stort slott og hyret inn en skare fagfolk for å dolle det opp på alle mulige vis. Resultatet var spektakulært, og åpningen ble feiret med teater av Moliere, bankett og fyrverkeri. Men en av gjestene tålte ikke all prakten. Han het Ludvig XIV, og kastet Fouquet i fengsel, anklaget for svindel. Solkongen gikk så i gang med å skape sitt eget superslott. Resultatet ble Versailles. Det kostet visstnok 25 prosent av statskassen, tilsvarende milliarder av dollars i dag.
I dag er det i strøk som Beverly Hills og blant rikinger i Silicon Valley at det kappes. Det gjelder ikke bare å ha den største bilsamlingen, flyet eller superyachten, men også det største huset.
– Det er sprøtt. Men hva kan jeg si: «Big boys want big toys», sier Kraft.
– Ting som var luksus for ti år siden, som svømmebasseng, tennisbane og eget spa er blitt minimum. Nå er det flystripe og privat golfbane som teller. Husene kan være på 2000 og 3000 kvadratmeter. Størrelsene har eksplodert. Og det finnes garasjer med plass til tredve biler og boblebad med plass til tjue personer.
Motivasjon. Det virker som om nåtidens grønne debatt om global oppvarming og redusert forbruk ikke har nådd inn i luksuseiendommenes verden.
– Vel. Det finnes de som bruker miljøvennlige materialer og gjenvinnbar energi. Men la oss si det sånn: De som bor i luksuseiendommer har også ofte store biler og egne fly, så hvor skal man begynne, sier Kraft og legger til:
– Jeg er pragmatisk på dette. Fabrikker forurenser mye mer enn store hus. Dessuten får ikke verden det noe bedre om mine klienter bor i små leiligheter. Luksusboliger er motiverende. Folk jobber hardt og får luksus igjen for det. Vi trenger noe å strekke oss etter. Det var jo derfor sosialismen ikke virket.
Men Kraft spår likevel endring i luksusboligmarkedet. Dette på grunn av den globale finanskrisen.
– Vi har faktisk ikke merket så mye til den så langt. Ok, vi har nok færre hedgefondmanagere fra London som klienter. Men vi har kunder med milliarder i banken og tar oss også av forretningsmenn fra Kina, Russland og Singapore, med tunge naturressurser i ryggen, sier han.
– Men jeg tror det blir en endring, likevel. Markedet går jo alltid i sykluser, sier han, med alvor i stemmen. – Det blir nok muligens en «back to basic»-trend, der vi ser at veksten reduseres. Boligene blir noen tusen kvadratmeter mindre. Kvalitet over kvantitet. Spør du meg, så er mellom 300 og 800 kvadratmeter en fin størrelse, sier han. Igjen entusiastisk.
– 800 kvadratmeter på en stille, luksuriøs og naturskjønn tropisk øy. Da har du det godt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.