Sent torsdag kveld ble lederne av medlemslandene i eurosonen enige om nye tiltak mot gjeldskrisen i Europa.
Eurosonens krisefond EFSF har fått nye og utvidede fullmakter og Hellas er sikret en ny redningspakke. I tillegg har politikerne blitt enige om et opplegg for privat deltagelse i forbindelse med redningspakken til Hellas.
Her er det viktigste detaljene i den nye kriseplanen:
* Hellas får et offisielt kriselån på 109 milliarder euro. Eurosonen bidrar med to tredjedeler, mens IMF bidrar med en tredjedel.
* Pakken inneholder også et tilbakekjøpsprogram for gresk statsgjeld på 12,6 milliarder euro.
* Renten på Hellas' kriselån blir satt ned til 3,5 prosent.
* Løpetiden på nåværende og fremtidige kriselån blir forlenget. Fremtidige lån vil få en løpetid på minst 15 år og kan være på inntil 30 år.
* Krisefondet EFSF kan også komme til å gjøre aktive støttekjøp av gresk statsgjeld i markedet.
* Et opplegg for private eiere av gresk statsgjeld. Opplegget er basert på frivillig deltagelse og kan føre til at den greske gjelden blir redusert med inntil 37 milliarder euro over de tre neste årene.
* Totalt kan den nye krisepakken til Hellas bli på inntil 158,6 milliarder euro.
* Institute of International Finance (IIF) har forhandlet på vegne av europeiske banker. Målet er at programmet skal få en oppslutning på 90 prosent.
* Deltagerne i programmet kan velge mellom fire ulike gjeldsbytteordninger:
1. Et bytte av obligasjoner til pålydende verdi til et gjeldsinstrument med 30 års løpetid.
2. Et bytter av obligasjoner som kommer til forfall til et gjeldsinstrument med 30 års løpetid.
3. Et bytte av obligasjoner til lavere enn pålydende til et gjeldsinstrument med 30 års løpetid.
4. Et bytte av obligasjoner til lavere enn pålydende til et gjeldsinstrument med 15 års løpetid.
* De tre første alternativene blir garantert av nullkupongobligasjoner med AAA-rating. Det siste alternativet er garantert gjennom midler på en depotkonto.
* Ifølge IIF vil gjeldsbytteavtalene i gjennomsnitt føre til at nåverdien av obligasjonene blir redusert med 21 prosent.
* Det er ikke klart om programmet for privat deltagelse vil føre til at de greske statsobligasjonene blir karakterisert som misligholdt. ECB har imidlertid akseptert programmet og vil la greske banker fortsette å bruke gresk statsgjeld som sikkerhet for likviditetslån fra ECB. Dessuten har lederne i eurosonen lovet at greske banker vil bli rekapitalisert dersom det er behov for det.
* Krisefondet som ble opprettet ifjor vil få utvidede fullmakter og økt fleksibilitet for å hindre at gjeldskrisen smitter til nye land.
* Fondet kan nå bidra med kapital til banker også i land som ikke har søkt om krisehjelp. Dette vil bli gjort gjennom lån til myndighetene.
* Fondet kan gjøre støttekjøp av statsobligasjoner på grunnlag av analyser fra ECB, og i forståelse med det aktuelle landet.
* EFSF-fondet er fremdeles på 440 milliarder euro. I tillegg til EFSF, som er garantert av eurosonens medlemsland, har også EFSM (European Financial Stability Mechanism) 60 milliarder euro tilgjengelig for kriseformål. Dette fondet er garantert over EU-budsjettet.
* Sammen med garantier fra Det internasjonale pengefondet IMF er den totale kapasiteten til eurosonens redningsfond fremdeles på 750 milliarder euro.
* ESM (European Stability Mechanism) tar over som en permanent løsning fra 2013.
Kilder: Ministerrådet i EU / IIF / Nordea Markets / Danske Markets(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.