Selv om det kan høres riktig så trivielt ut er egentlig ikke oljefondet noe annet enn en konto i Norges Bank.

I bunn og grunn er det du og jeg og alle andre i dette landet som står som eiere. Men vi får ikke lov til å ringe kontofonen hver eneste dag av den grunn.

Det er Stortinget som står som eieren av kontoen. På vegne av oss. Men Stortinget har delegert den formelle makten til Finansdepartementet. Så det er strengt tatt bare finansminister Sigbjørn Johnsen som får lov til å ringe kontofonen.

Departementet hans får også bestemme hva Norges Bank skal gjøre med pengene. Målet er å sikre høyest mulig avkastning. I all evighet.

- Svært detaljert
Oppskriften er tilsynelatende enkel, men likevel uhyre komplisert.

- Vi har egentlig gitt Norges Bank 3.000 milliarder kroner og en svært detaljert handleliste, sier ekspedisjonssjef Martin Skancke i Finansdepartementet.

Mandag var han invitert til Samfunnsøkonomenes valutaseminar, for å snakke om Finansdepartementets forvaltning av oljepengene.

Handlelisten er definert av hvilke typer investeringer fondet kan gjøre. 60 prosent av fondet skal bestå av aksjer, 35 prosent av rentebærende verdipapirer og fem prosent skal være eiendom.

Innenfor rente- og aksjeporteføljen må NBIM, Norges Banks kapitalforvaltningsenhet, dessuten forholde seg til referanseindekser.

- Indeksene kan deles opp i ulike regioner, siden i ulike land, i ulike sektorer i hvert land og siden helt ned på hvert enkelt selskap, sier Skancke.

Risikoen er tatt
Den svært detaljerte listen gjør at mesteparten av risikoen fondet skal ta allerede er avgjort av finansdepartementet - lenge før oljefondsjef Yngve Slyngstad får gjøre noe som helst.

Slyngstad og hans medarbeidere i NBIM har riktignok anledning til å avvike noe fra enkeltselskapene i indeksene, men ikke mye. Det er disse avvikene som er aktiv forvaltning.

Må stille krav
Å være et fond for det norske folket, og som hele den norske befolkningen har en mening om, setter krav til forvaltningen av vår felles formue, mener BI-professor Bruno Gerard. Han kaller fondet et indeksfond for hele verden, med et dryss av aktiv forvaltning.

- Vi bør være glade for at dette er tilgjengelig for befolkningen. Men man må samtidig stille krav til at man får vite hva slags risiko vi bærer. Det er fortsatt arbeid som må gjøres på dette området. En av utfordringene er å gjøre fondet mer transparent, sier han.

Som Skancke peker på, er det myndighetene som bestemmer hvor mye risiko fondet skal ta. Likevel holder ikke oljefondet seg slavisk til denne bestemmelser.

- Ser man på de siste fem årene ser man at fondet har tatt mer risiko enn det som er tillatt, sier han.

Velsignelse og forbannelse
Men selv om Gerard mener Oljefondet fortsatt har en lang vei å gå på enkelte områder, er han likevel imponert over hvordan Oljefondet på få år har vokst seg gigantstort.

Det er imidlertid ikke uten utfordringer.

- Størrelsen på fondet er både en velsignelse og en forbannelse. Fondet har hatt en eksepsjonell vekst. Man har aldri sett et fond vokse så fort, og med en slik styrke. Det er vanskelig å forstå det. Det gir en utfordring, fordi det er vanskelig å vite hvordan man skal sikre at fondet fortsetter den veksten, sier han.

Les også:

<b>Foreslår fem aksjetriks</b>

<b>- Et veddemål jeg ville vært villig til å ta</b>

<b>Oljefondet kastet seg over europeisk krisegjeld</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.