Perioden med superlave renter kan snart være over for norske husholdninger. For tiden vurderer norske myndigheter to helt konkrete tiltak som kan sende boliglånsrentene opp - selv om Norges Bank ikke hever renten:

  • Bankene må holde av mer egenkapital i gode tider for å stå sterkere rustet i dårlige tider, en såkalt motsyklisk kapitalbuffer
  • Bankene må holde av mer egenkapital bak hver krone de låner ut til boligformål

Resultatet blir høyere utlånsrenter, mener bankene.

- De særnorske kapitalkravene har en kostnad. Spørsmålet er hvor stor denne låneavgiften skal være i forhold til sikkerhet, sa toppsjef Rune Bjerke i DNB på bankens resultatpresentasjon tidligere denne måneden.

På spørsmål fra en analytiker om når hevingen vil skje, svarte DNBs konsernsjef:

- Jeg kan ikke sitte her og si nøyaktig når rentene skal opp. Men vi har allerede satt opp rentene på fastlån og redusert renten på innskudd.

Nytt virkemiddel
Formålet med tiltakene er nettopp å begrense husholdningenes låneetterspørsel. Stigende boligpriser, som for lengst har passert rekordhøye nivåer, har ført til høy og økende gjeldbelastning i husholdningene.

Samtidig har lav vekst og lave renter i landene rundt oss gjort det vanskelig å bruke styringsrenten til å stoppe låneveksten. En særnorsk renteoppgang kan føre til en ytterligere styrking av en allerede rekordsterk krone, noe som i sin tur kan føre til lavere prisvekst og dårligere konkurranseevne for norske bedrifter.

Porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning mener en motsyklisk kapitalbuffer gir Norges Bank et helt nytt virkemiddel. Dersom sentralbanken tar det i bruk, kan konsekvensen bli at bankenes boliglånsrenter stiger, selv om ikke styringsrenten går opp.

- Dilemmaet mellom sterk krone og sterk gjeldsvekst har altså fått et nytt virkemiddel. Man kan sette opp renten for husholdningene, uten å sette opp styringsrenten, sa Chen til DN.no etter at sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale i forrige uke.

I årstalen bekreftet Olsen at den motsykliske bufferen, som sentralbanken skal komme med råd om på rentemøtet i mars, vil kunne føre til høyere renter:

- Den motsykliske bufferen vil være en av mange faktorer som påvirker (...) lånerentene til husholdninger og bedrifter, sa Olsen i talen.

Bufferen betyr at bankene blir nødt til å holde av mer kapital i gode tider for å stå bedre rustet mot dårlige. Dette gir økte kostnader for bankene, noe som kan resultere i høyere utlånsrenter, bekrefter bransjeorganisasjonen Finans Norge.

- Det er et nasjonalt tiltak som kommer på toppen av de internasjonale kravene. Så lenge norsk økonomi er i en annen fase enn øvrige land, så vil kapitalkravene for norske banker være høyere enn i andre land. Det i seg selv vil selvsagt få en effekt på marginene, sier seksjonsdirektør Erik Johansen i Finans Norge til DN.no.

Renten kan stige ett prosentpoeng
Det er Finansdepartementet som skal ta den endelige avgjørelsen om det eventuelt skal innføres en motsyklisk buffer. Departementet har også bedt Finanstilsynet komme med innspill om nye regler for bankenes såkalte risikovekter for boliglån. Disse vektene avgjør hvor mye egenkaptital bankene må holde av for hver krone bankene låner ut til boligformål.

Et av forslagene som Finanstilsynet nå vurderer er om alle banker, også de som har anledning til å gjøre egne vurderinger av risikovektene, må sette av minimum 35 prosent egenkapital for hvert boliglån. I dag ligger bankenes risikovekter betydelig under disse nivåene. I Sverige er de tilsvarende vektene på 15 prosent, ifølge forskriftene som den svenske Finansinspektionen presenterte ifjor høst.

Beregninger som Finans Norge har gjort viser at det norske forslaget vil føre til et påslag på bankenes utlånsrenter på mellom 0,25 og 0,5 prosentpoeng. Bankanalytiker Thomas Svendsen i Nordea Markets anslår også at boliglånsrenten vil øke i denne størrelsesordenen dersom forslaget blir vedtatt.

«Prisene på boliglån er dømt til å gå opp med minst 0,5 prosentpoeng», skrev Svendsen i en analyse i slutten av januar i år.

FNO mener dessuten at nye internasjonale kapitalkrav vil føre til et ytterligere påslag på 0,5 prosentpoeng, slik at det totale renteoppgangen fra nye regler kan bli på inntil ett prosentpoeng.

Høy konkurranse kan gi lavere rente
Det kan imidlertid drøye en stund før bankene setter opp sine boliglånsrenter, mener sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Han tror Norges Bank vil utsette den neste økningen av styringsrenten dersom sentralbanken selv foreslår at bankene må bygge opp en motsyklisk buffer. Norges Bank har opprinnelig varslet at renten vil bli satt opp en gang mellom mars og august i år.

Bruce tror samtidig at norske banker allerede har tatt høyde for nye kapitalkrav ved å øke sine marginer gjennom fjoråret. Dermed kan boliglånskundene enn så lenge regne med uendret rente.

- Jeg tror kanskje konkurransen kan gjøre at utlånsrentene på boliglån ikke går opp. Men det kan bli vanskeligere å få lån og mer differensiering på ulike kunder og ulike typer sikkerhet. Og for bedriftene kan det fort bli dyrere, sier Bruce til DN.no.

LES OGSÅ:

<b>Snart blir boliglånet dyrere</b>

<b>Regn med dobbelt så høy rente</b>

<b>Dette er sentralbanksjefen mest redd for</b>

<b>De euforiske rentedagene er talte</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.