Vi har lenge hatt nettjenester og gps-apparater som forteller oss raskeste vei fra ”A” til ”B”, men disse tjenestene har en del store feilkilder.
De kan fortelle deg hvor lang tid reisen vil ta på en dag uten kø-problemer. Men når en ulykke oppstår eller rushtrafikken setter inn er de gjerne ikke til å stole på. Dessuten viser ikke GPS-apparater om toget eller trikken er et raskere alternativ.
Dette håper IBM og Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Sverige å rette på. De samarbeider nå om å gi bilistene trafikkinformasjon som alltid er oppdatert, så folk kan velge vei smartere.
Får oversikt
I Norge finnes det mange tjenester som gir deg veimeldinger, men dette er en ganske annen tilnærming. Her handler det om å se hvor stor hastigheten til enhver tid har i ulike deler av byen.
Forskere ved KTH samler nemlig allerede informasjon i sanntid fra 1500 GPS-enheter i Stockholms drosjer, og innsamlingen skal snart utvides med informasjon fra lastebiler, trafikksensorer, trafikksystemer, overvåkningssystemer for forurensning og værmeldinger. Alt dette skal analyseres og til slutt gi innbyggerne sanntidsinformasjon om situasjonen i trafikken, hvilke reisetider man kan forvente, og den beste reisemåten.
Dagens veimeldingstjenester gir slett ikke samme nytte, mener IBMs transportguru i Norden, Gunnar Johansson.
- Det er ikke så viktig for meg å få melding om at det skjer noe inne i Oslo, for jeg kan ikke regne ut hvordan dette påvirker min reisetid. Man må ha mye data som man bearbeider fort og regner ut konsekvensen og distribuerer det til rett person, påpeker han.
Det som mangler i dag er altså et system som på sekundet kan omsette meldingen om en ulykke til en alternativ kjøreplan tilpasset deg med antatt reisetid.
Må komme til Norge
Johansson er overbevist om at dette også vil komme til Norge, i en eller annen form.
- Selvsagt kommer det til Oslo og andre norske byer. Norge har mye informasjonsteknologi og det finnes selskaper som ser på dette, det finnes forskning og initiativer for å gjennomføre det, sier han.
Han mener dette tvinger seg frem fordi tilflyttingen til byene øker, og det er lite plass til å bygge ut dagens veisystemer for å ta av for trafikkøkningen. Dette er dessuten svært dyrt.
- Dette vil ikke fjerne køene, men man er nødt til å utnytte veiene bedre. Det går ikke an å bygge seg ut av problemene, mener Johansson.
Han mener riktig transportvalg ikke er den eneste fordelen. Det er også viktig å gi forutsigbarhet - og at man kan få oppdatert informasjon når noe uventet skjer.
Yr for norske veier
Han ser for seg at det både kan finnes offentlige og private aktører som tilbyr slike tjenester i fremtiden- og ser for seg en slags veimeldingens yr.no - der skiftene veiforhold meldes fortløpende.
Informasjonen skal ut i alle typer kanaler - til mobiltelefoner, gps-apparater, på internett og trolig til meldinger langs veiene.
Ifølge Johanssen finnes allerede mye av informasjonen som trengs, i kameraer, gps-er og andre sensorer. Men informasjonen samles ikke, og det lages ikke spesialpakker tilpasset den enkeltes behov.
- Det som ikke finnes er systemene som takler flere hundre tusen informasjonstransaksjoner per sekund, sier han.
Han mener systemet vil gi oversikt, men ikke føre til overvåking.
- Tjenesten har ingen interesse av å vite hvem som er hvor, bare av hvor det er biler og hvor fort de beveger seg, sier han.
Raskest med bil, buss eller bane?
IBM ser for seg at man kan sende en tekstmelding om hvor man befinner seg og hvor man skal. Svaret kan så sendes tilbake basert på informasjon om status på veiene, tognettet og været. Informasjonen skal analyseres og gir svar på hvilken transportmåte som gir korteste vei og reisetid på det gitte tidspunktet.
- Man får et mer integret transportsystem – i dag kjører man enten bil eller kollektivt. Med dette kan det koble sammen smartere, sier han.
Man skal altså ikke trenge å ha gps selv for å bruke tjenesten, men det vil nok gjøre det enda enklere å fortelle tjenesten hvor du er hvis dette også lages som en nettapplikasjon med gps-støtte.
Miljøgevinst
Løsninger som gir informasjon om kollektivtrafikk regnes generelt som miljøvennlige. De kan gjøre det enklere å velge et miljøvennlig alternativ fordi man får større forutsigbarhet. Å redusere køkjøring kan også ha denne effekten, selv om en slik tjeneste også kan gjøre det mulig å øke antall biler på veiene – så effekten kan slå litt andre veien også. Men for brukerne kan tidsbruken uansett reduseres hvis dette gjøres riktig.
Det jobbes også med en rekke it-relaterte tiltak for å redusere kø på norske veier og et alternativ kan bli å registrere når en vei har nådd maks kapasitet. Da kan man hindre at flere biler får kjøre på veien, og dermed sikre maksimal utnyttelsesgrad - noe de som først må vente faktisk også kan tjene på. Norge ser imidlertid foreløpig ikke ut til å følge Stockholms eksempel på et viktig punkt. Stockholm har nemlig innført rushtidsavgift, noe som har redusert antall biler i sentrum, og redusert tidene folk sitter i kø kraftig.
Les også: - Dette er ikke science fiction (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.