Fem og en halv prosent sier at de flere ganger i måneden er i redusert form på jobb etter drikking av alkohol dagen før.

Undersøkelsen som er gjennomført av Kompetansesenter Rus Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene i samarbeid med Universitetet i Bergen, viser at seks av ti menn og nesten fire av ti kvinner har et alkoholforbruk som kan være forbundet med helserisiko. 19 prosent av mennene og ni prosent av kvinnene har et forbruk som er forbundet med høy- eller svært høy helserisiko, med økt sannsynlighet for misbruk og avhengighet. Jobbrelatert drikking er en del av forkl#229en, særlig for topp- og mellomledere. En av seks i undersøkelsen svarer at de drikker jevnlig i jobbsammenheng.

- Det er ikke veldig mange år siden det var utenkelig å drikke på hverdager. Vi har fått et helt annerledes drikkemønster. Mange synes det er helt greit å drikke noen glass med kollegaer like etter arbeidstid, sier psykologspesialist og doktor i psykologi Cecilie Schou Andreassen.

Dagen derpå
Sykefravær dagen derpå og redusert effektivitet på jobb koster samfunnet betydelige beløp.

- Det er ganske få som ikke går på jobb på grunn av fyll, men større andel som sier de er reduserte på jobb dagen derpå, sier Schou Andreassen.

En av tre i undersøkelsen har hatt problemer med å fungere på jobb på grunn av bakfyll. 4,9 prosent svarer at de har hatt problemer med å fungere på jobb "noen ganger i måneden", mens 0,7 prosent sier at de "noen ganger i uken" sliter med innsatsen på grunn av inntaket dagen før. 0,2 prosent innrømmer at de har et daglig problem med alkohol. 23,1 prosent sier at dette har skjedd "sjeldnere enn månedlig" det siste året. De resterende 71,1 prosentene sier at det aldri har skjedd.

En av ti har vært borte fra jobb på grunn av bakrus.

Kvinnelige sjefer drikker mer
Mest drikkes det på jobb i privat sektor og blant selvstendig næringsdrivende, og minst i det offentlige. Folk som jobber innen media, informasjon og pr skiller seg ut med den mest liberale alkoholkulturen, tett fulgt av bank og finans og salg or markedsføring.

- Det stemmer med tidligere undersøkelser. Det er blant annet mer kundepleie og representasjon i de sektorene, og mer midler til bruk i slike sammenhenger.

Kvinner og menn har et ulikt mønster for drikking. Mens menn drikker mindre jo tyngre lederansvar de har, drikker kvinner mer jo høyere opp på rangstigen de når. Likevel drikker ikke kvinnelige toppledere mer enn mannlige toppledere.

- Generelt sett drikker kvinner mindre enn menn, men oppfatningen på feltet er at gapet blir mindre, sier forskeren.

Jo høyere utdannelse man har, jo oftere, men mindre helseskadelig, drikker man. Konsumet avtar også med alder, både for kvinner og menn. Menn drikker klart mest i alle aldersgrupper.

Aller mest drikker unge menn under 26 år . Gruppen som rapporterer om mest risikofylt alkoholforbruk er arbeidsledige, studenter/elever og de som er på avkl#229spenger. Aller minst drikker kvinnelige pensjonister - enn så lenge. De siste årene har det vært en økt interesse blant forskerne for utviklingen når pensjonister med et annet forhold til jobbrelatert drikking får fri hver dag, og de er også opptatt av hva som skjer når gruppen av ungdommer som gjerne bruker mer av andre rusmidler enn alkohol enn det som har vært vanlig tidligere, kommer inn i arbeidslivet.

Uvanlig høye tall
I fjor gjorde kompetansesenteret en undersøkelse innad i organisasjoner. I år er undersøkelsen gjort på nett, slik at de som svarer ikke knyttes opp til en arbeidsplass. Det har klare fordeler for ærligheten av svarene, mener forskeren, men skaper et annet problem.

- Det kan hende at folk som i utgangspunktet drikker mer, og som ønsker å utforske sitt eget forbruk, rekrutterer seg selv til undersøkelsen, sier hun. En indikasjon på at det har skjedd er at rapportert gjennomsnittlig alkoholforbruk er betydelig høyere enn i andre undersøkelser.

- Men så kan det hende at folk også er mer ærlige. Tendensene er imidlertid de samme som i andre undersøkelser, sier Schou Andreassen.

Ulike aktører på fagfeltet opererer også med ulike grenseverdier for kategorisering av alkoholrisiko. Denne undersøkelsen benytter det anerkjente screeningsverktøyet AUDIT som er utarbeidet av verdens helseorganisasjon, men den tar også utgangspunkt i den lavest satte terskelen mellom risikofrie til risikofylte alkoholvaner på feltet.

Kartlegging hjelper
Hensikten med undersøkelsen er å få vite mer om voksnes alkoholforbruk og samtidig gi deltagerne anonym webbasert tilbakemelding på sine alkoholvaner. Forskerne mener det er et paradoks at alkoholkonsum ikke har en større rolle i HR-arbeidet i bedrifter før det er i ferd med å gå fullstendig galt.

- Det er en tendens til å vente veldig lenge før man griper inn dersom man ser at noen har et urovekkende alkoholkonsum. Man griper ikke inn før noen kanskje står i fare for å miste jobben. Det er mye gunstigere å gripe inn før alkoholmønsteret utvikler seg til avhengighet og mønsteret er såpass etablert at det vanskeligere lar seg endre, sier Schou Andreassen.

Hun mener mangel på kunnskap hos ledere og bedrifthelsetjeneste gjør at de vegrer seg for å gripe inn på et tidlig stadium.

- Hva med å løfte alkoholvaner opp på lik linje med andre livstilsområder som ernæring, mosjon og lignende?

En svensk undersøkelse der man lagde kontrollgrupper, en av få slike som er gjennomført, viste at en kartlegging av den enkeltes alkoholkonsum og en 15 minutters tilbakemelding var svært effektivt. Et år etter kartleggingen hadde det fortsatt positiv effekt på den ansattes alkoholkonsum.

- Jeg tror folk generelt er veldig usikre på hva som er for mye, og godt kunne tenke seg profesjonell tilbakemelding på sine alkoholvaner, sier Schou Andreassen.

Test deg selv
Test om du er i faresonen HER .

Totalt 10171 personer, 6543 menn og 3623 kvinner, besvarte spørreskjemaundersøkelsen. Gjennomsnittsalder i utvalget var 41,8 år, med et aldersspenn fra 19 til 90 år. 3983 personer, over halvparten av de som var yrkesaktive, hadde lederoppgaver på ulike nivå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.