Befriende tradisjonelle Baroloer

Tekst
Maria Theresa Mascarello. Foto:

Maria Theresa Mascarello. Foto:

Mainyhetene: Maria Teresa Mascarello lager strålende viner fra Barolo. I morgen er de tilgjengelig på bestilling, sammen med en mengde andre.

- Jeg er så heldig at jeg er født her, og får lov til å lage Barolo, sier Maria Teresa Mascarello, legendariske Bartolo Mascarellos datter.

Det er vanskelig å la være å ringe på døren i nummer 15 Via Roma i Barolo sentrum når man går forbi. Her har en av Piemontes mest karaktersterke og legendariske produsenter holdt til frem til for noen få år siden. Da Bartolo Mascarello døde i 2004 tok hans datter Maria Teresa over styringen av den fem hektar store eiendommen. Selv om hun hadde arbeidet sammen med faren siden 1993, var hennes første årgang alene 2005.

Alle de legendariske vinprodusentene fra Piemonte samlet ved ett bord mens alle var live. Blant annet Aldo Conterno, Bartolo Mascarello i tillegg til Angelo Gaia og Bruno Giacosa. Bildet henger på veggen i vineriet til Mascarello. Foto: Gunnar Lier

Alle de legendariske vinprodusentene fra Piemonte samlet ved ett bord mens alle var live. Blant annet Aldo Conterno, Bartolo Mascarello i tillegg til Angelo Gaia og Bruno Giacosa. Bildet henger på veggen i vineriet til Mascarello. Foto: Gunnar Lier

På egne primisser. Vingården "Cantina Mascarello" ble etablert i 1918 av Bartolos far, Giulio Mascarello, sammen med hans far igjen, Bartolomeo, som var kjellermester ved Cantina Sociale i Barolo. Bartolomeo ville ikke selge sine beste druer til kooperativet, og han ble derfor en av de første små, selvstendige vinbøndene i området. Hans rebelske gener gikk i arv til hans sønnesønn Bartolo, som etter hvert ble viden kjent for sitt konservative og frittalende vesen. Begge deler er egenskaper som også hans datter har arvet. Hun ønsker å lage vin slik faren gjorde. Elegante og burgunderaktige Baroloer som kan ligge i kjelleren en mannsalder var hans kjennetegn.

- Jeg lager ikke vin for det amerikanske markedet. Jeg lager de vinene jeg vil, intet marked får styre det. Så det jeg lager er ingen Robert Parker-vin, det får andre ta seg av. Det skaper bare problemer når vinmakere begynner å høre på markedet, sier Maria Teresa.

Med 30-40 dagers maserasjonstid er det merkbart at hun ikke hører på markedet, ja. Hennes Baroloer får tre år på store 5000 liters slovenske botte, mens barberaene får to år. Alt blir gjort på samme måte som på begynnelsen av 1900-tallet. Til og med oldefarens biodynamiske måte å dyrke druene på.

- Biodynamisk dyrking er en trend i dag, jeg trenger intet serfikat, jeg har historien, sier Maria Teresa.

Mascarellos legendariske flaske; No barrique, No Berlusconi Foto:

Mascarellos legendariske flaske; No barrique, No Berlusconi Foto:

Demijohns i Mascarellos kjeller. Foto: Gunnar Lier

Demijohns i Mascarellos kjeller. Foto: Gunnar Lier

Maria Theresa Mascarello.Foto: Gunnar Lier

Maria Theresa Mascarello.Foto: Gunnar Lier

Befriende tradisjonell er også metoden de har valgt for å lage sin ene Barolo. Her blander de alle de fire cru-markene Cannubi, San Lorenzo, Rue og Rocche di la Morra i en og samme vin. De fleste av konkurrentene deres velger i dag å tappe hver for seg.  Det samme gjelder deres freisa, som er en av regionens få originale utgaver laget på metoden nebbiolata. Dette er en såkalt ripassometode som ikke brukes lenger, der freisajuice blandes sammen med nebbioloskall i en dag.

- Du må ikke fortelle italienske myndigheter at jeg lager den, sier hun. For det er egentlig ikke lov, men jeg syns vi burde, så jeg gjør det.

Hennes vevre skikkelse beveger seg fort rundt i kjelleren på leting etter flasker. Stabler med eldre og legendariske årganger med magnumflasker er fylt inn i alle kroker og skap. Årgang 1945. Årgang 1958.

- Gode årganger tapper vi mellom 1000 og 1500 magnumflasker av, flakser som vi bruker lang tid på å selge. Slik har vi muligheten til å smake virkelig moden vin, sånn den skal være. 1945 smaker vidunderlig, legger hun til i det hun sender et drømmende blikk mot stabelen. 

- Du skjønner, vin er ikke poesi før du sitter med en moden vin i glasset. Vin er hardt arbeid hver dag frem til det øyeblikket.

På bordet står en tom flaske fra i går, på etiketten står det ”no barrique, no Berlusconi”. For hennes far Bartolo malte etikettene selv, enten de bestod av politiske meninger eller blomster.

Les mer om mat og vin på Smak

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk