Anklager «arrogant» oppdrettsnæring

Tekst

Ny bok hevder laksenæringen skyver miljøproblemene under teppet. Lakseoppdrett er et profittdrevet spekulasjonsobjekt, der kortsiktig gevinst teller mest, mener forfatter Kjersti Sandvik.

En næring med et umettelig marked. Lite politisk innblanding. Sterke lobbyister. Lettvint omgang med miljøproblemer. Ikke alt er på stell i «lakserepublikken» Norge, hevder forfatter Kjersti Sandvik: «Denne viktige næringen styres nesten utelukkende etter prinsippet om mest mulig kortsiktig gevinst og ønske om stadig vekst», skriver hun i boken «Under overflaten». Sandvik mener laksenæringen står i en særstilling i Norge.

- Det har kanskje noe med kulturen å gjøre. Opprinnelig var dette en tilleggsnæring som man ikke kritiserte. Den ble ikke sett på som viktig. Så har det ballet på seg, sier Sandvik.

Boken omhandler laksenæringens utvikling de siste 20-30 år. Oppdrettsnæringen er i dag en gullgruve uten særlige reguleringer og miljøkrav fra myndighetene, er bildet Sandvik tegner. Den omsatte for 43 milliarder kroner i 2014. Næringen selv møter motstand med påstander om «oppdrettshat» eller «misunnelse», nevner hun eksempler på i boken. Som journalist i Fiskeribladet Fiskaren har hun fulgt både næringen og oppdrettsdebatten tett de siste årene.

- Man hører jo ofte at laksen er «den nye oljen». Men oljeverdiene blir tilført tilbake til storsamfunnet i form av skatter og avgifter. Laksenæringen er ikke pålagt lignende avgifter. Riktignok er arbeidsplassene viktige og noen lakseoppdrettere er viktigere hjørnesteinsbedrifter og lokale eiere bidrar til lokalsamfunnet - men i det store og hele går ikke pengene tilbake til distriktene, men til store, utenlandske eiere. Tenker vi på bnp, bidrar laksenæringen lite til felleskassen, sier Kjersti Sandvik.

Kjersti Sandvik har skrevet en debattbok om laksenæringen. Og debatt er det blitt. Foto: Helge Hansen


Lottogevinst

Lakseprisen er nå på rekordnivå: 55 kroner per kilo. Samtidig sliter næringen med luseepidemier, laksesykdom, massedød av fisk og rømming. Erna Solbert har kalt oppdrettslaksen «Norges IKEA». Politikerne har som mål å doble lakseproduksjonen innen 2050. Da må det samtidig komme sterke politiske krav til hvordan driften skal foregå, mener Sandvik.

- Regjeringen etter regjering har sagt at laksenæringen er best rustet til å rydde opp i problemene selv. Politikerne vil ikke blande seg inn og pålegge næringen hvilken teknologi og metoder den skal bruke.
Myndighetene har ikke vært noen pådriver for mer miljøvennlig drift, sier Sandvik.

- Hva kan myndighetene gjøre for å få kontroll på miljøproblemene?

- Å fortelle næringen at den skal drive «bærekraftig», holder ikke. Det må sterkere lut til, sier Sandvik.

- Enten med tvang, eller en eller annen form for belønning til dem som innfører mer bærekraftige produksjonsmetoder, sier Sandvik som mener lukkede anlegg kan være en god løsning for å få kontroll på lus og rømming.

Fiskeriminister Per Sandberg er ikke enig i fremstillingen av at politikere ikke gjør nok.
- At myndighetene ikke gjør noe for å få kontroll miljøproblemene i oppdrettsnæringen er jeg helt uenig i. Regjeringen tar nå flere grep. For det første har vi lansert en ny type utviklingskonsesjoner som skal få fram en ny generasjon oppdrettsanlegg. Det første klarsignalet ble nylig gitt Salmar som skal utvikle en offshore havmerd. Flere søknader ligger i pipeline. Her er det mange innovative konsepter. For det andre, vil vi åpne for fri etablering av landbasert oppdrett. I dag er dette mest aktuelt i produksjon av stor smolt som gjør at fisken kan stå kortere tid i åpen merd, noe som vil redusere lusepresset. Høringen er avsluttet og vi jobber nå med å utvikle regelverket. Sist, mens ikke minst, regjeringens forslag til ny regulering av oppdrettsnæringen er ved et veiskille. Vi foreslår en helt ny måte å tenke vekst på der det bare tillates vekst der det lyser grønt. Dette er en av de største reformene innen oppdrettsnæringen noensinne. Det nye reguleringssystemet vil være på plass i 2017.


Livlig debatt

Kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Sjømat Norge har lest boken. Han sier det er en godt skrevet bok, men er ikke enig i ordbruken som brukes om næringen.

- Det snakkes om at oppdrettere er «grådige» og en «mye vil ha mer»-retorikk. Tonen i boken er litt tendensiøs, mener Kvistad.

- Det er ikke riktig at næringen skyver miljøproblemene under teppet. Næringen bruker rundt 5 milliarder kroner på lusebekjempelse, og det forskes og utvikles en rekke løsninger for å komme bort fra bruk av legemidler mot lus. Det næringen kan ta selvkritikk for, er at lusebekjempelsen har tatt for lang tid, det kunne blitt satt inn tiltak tidligere.

- Når det gjelder det andre store problemet næringen sliter med, lakserømming, er det satt i gang store tiltak for å redusere lakserømmingen, med nye prosedyrer og strenge regelverk. Over de siste ti år er rømmingen kraftig redusert, sier Kvistad.

I en situasjon der det å oppgi feil lusetall gir strengere fengselsstraff enn uaksomt bildrap, tror jeg alle forstår at næringen ikke blir tatt på med silkehansker

- Har laksenæringen likevel noe den kan ta selvkritikk for?

- Dette er en «ung» næring som har vokst fort. Ikke alle bedrifter har vært like profesjonelle opp gjennom årene, og det har kanskje gitt noen et feilaktig inntrykk av at næringen preges av en cowboy-kultur. Men dette er i dag en stor, kontrollert matproduksjon.

Han er ikke enig i at næringen har fått vokse nærmest uten reguleringer.

- Spør du oppdretterne, vil de nok fortelle om et strengt og komplisert regelverk. Det har vært rettssaker der oppdrettere får strenge straffer for å oppgi feil lusetall, og gebyrer på 5-10 millioner kroner for overtredelser av regelverket. I en situasjon der det å oppgi feil lusetall gir strengere fengselsstraff enn uaksomt bildrap, tror jeg alle forstår at næringen ikke blir tatt på med silkehansker, sier Kvistad.


Miljøbombe eller den nye oljen?

Onsdag stilte Kjersti Sandvik til debatt på Gyldendalhuset i Oslo for å diskutere temaet «laksen - miljøbombe eller den nye oljen?».
Sandvik sier hun har fått god mottagelse av boken. En tidligere fiskeriprofessor har anbefalt den som årets påskekrim.
- Jeg trodde jeg var for sent ute med temaet. I stedet er det motsatte skjedd. Det er blitt en livlig debatt, sier Sandvik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.