Middels måltid ved bryggekanten

Tekst
Bryggeliv. Lofoten Fiskerestaurant har flott utsikt over Aker Brygge. Men maten er ikke spennende nok. Foto: Fartein Rudjord

Bryggeliv. Lofoten Fiskerestaurant har flott utsikt over Aker Brygge. Men maten er ikke spennende nok. Foto: Fartein Rudjord

På Lofoten Fiskerestaurant er det lett å føle seg som turist.

Et Oslo-kart stakk ut av en Fjällräven-sekk ved nabobordet. Et amerikansk par satt litt lenger bak, en tyrkisk familie til venstre, og der passerte noen italienere akvariet med levende hummer ved inngangen.

Fakta: Lofoten Fiskerestaurant

Stranden 75, Oslo
Telefon: 22 83 08 08
lofoten-fiskerestaurant.no

Meny ★★★★
Mat ★★★
Miljø ★★★★
Service ★★★★★
Pris ★★★★
Totalt 20

Turistmaskin med fisk og sjømat

– Snakk om å være turist i egen by, sa Salt idet en kvikk og blid servitør rakte dem menyer med et lite norsk flagg klistret på forsiden.

Lofoten Fiskerestaurant har liksom alltid ligget der, langt ute på Aker Brygge. Dørene åpnet i 1992.

– Jeg tenker på dette som et sted for forretningsmiddager, sa Salt. Inne henger malerier av Benjamin Bergman på veggene. I uteserveringen står menneskene­ på strandpromenaden for dekorasjonen og underholdningen. Uteområdet er spartansk inn­redet, med enkle stoler, hvite duker og simple telysestaker.

– Men bedre utsikt til livet på brygga får vi neppe, sa Pepper.

Blomst

Dagens tre- eller fireretters meny virket ikke som «dagens» meny med de beste råvarene akkurat nå, for den besto kun av retter fra à la carte-menyen, som gjelder hele sommeren. Menyen består utelukkende av fisk og sjømat, inkludert et skalldyrfat til 660 kroner, med hummer, sjøkreps og andre skalldyr. Men utvalget av «små- og forretter» er lite og kjedelig, i hvert fall når man er ute etter en liten forrett. Salts dampede blåskjell til 180 kroner var en solid middag i seg selv, en stor porsjon spenstige og myke skjell i en intens kraft med behagelig smak av chili, sitrongress og ingefær.

– Det blir litt feil å klage over at det er for mye når det er så godt, men som forrett hadde det jo holdt med halvparten, sa Salt.

Pepper gikk for firerettersmenyen, som begynte med lubne skiver gravet kveite med ramsløkolje og en irrgrønn spinatkrem klistret utover tallerkenen. Men den fine fiskesmaken forsvant helt i marinadens kraftige appelsinsmak. Det var ikke spesielt godt. En syltet blomst virket mest som en påminnelse om at Fursetgruppen, som driver spisestedet, nå også er medeier i Maaemo.

Foto: Fartein Rudjord

Foto: Fartein Rudjord

Foto: Fartein Rudjord

Foto: Fartein Rudjord

Foto: Fartein Rudjord

15

Fräsch

Fireretteren inneholdt også blåskjellsuppe. Men den var tam og tynn og manglet helt den smaks­intensiteten en god suppe kokt på skjellkraft skal ha.

Til hovedrett hadde servitøren anbefalt pannestekt ørret med quinoa.

– Den er superfräsch!

Det var den ikke. Fisken var litt tørr etter å ha ligget litt for lenge i pannen. Trendfrøet quinoa kom med en syrlig­ vinaigrette, syltet løk og grønne bønner. Det ble en litt tørr og stusslig rett som ikke føltes verd 320 kroner.

Et stykke av torskefisken lange kom med artisjokkrem, som ga litt syre, samt asparges og grillet romano­salat. Salat­bladene var så tørre og tynne i kantene at de smuldret opp ved den minste berøring. Det minnet om brent papir.

Plutselig begynte det å regne, det trommet voldsomt på taket av uteserveringen.

– Jeg hadde nesten glemt at vi sitter ute. I hvert fall nesten, sa Pepper. Hele vegger ut mot brygga gjorde at de satt lunt og varmt. Over stolryggene hang det pledd.

Pepper fikk en enkel dessert med eplesorbet og en slags dekonstruert smuldrepai med bakte eplebiter og kjekssmuler. Salt ble fristet av kokosisen på «Rom baba», men en hel, tørr brioche ble i kraftigste laget til dessert.

– Men denne laken med rom, chili og ananassaft er nydelig, sa Salt. Regningen på 2300 kroner inkluderte seks glass vin og kaffe.

Utenfor glødet plutselig en kraftig regnbue over Akershus festning, og kvelden fikk et pust av noe magisk likevel. For det var lite magisk over maten de hadde spist.

– Råvarene er gode, men det kan man ikke si om komposisjonen av rettene. Det smaker hverken godt nok eller spennende­ nok. Med unntak av blåskjellretten­ følte jeg ikke behov for å skrape siste rest av noen av ­tallerkenene, sa Salt. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk