20 år etter at Brasserie Hansken åpnet på Christiania Torg, har restauranten fått nye eiere. Akershusgruppen, som driver en rekke steder i Oslo, blant annet Café Skansen på den andre siden av torget, har tatt over det godt etablerte brasseriet.

Inne var det fullt, men Salt og Pepper fikk plass under varmelampene på uteserveringen. Hansken avspiser ikke utegjestene med en enkel meny, de kan velge fra hele à la carte-menyen. Rundt fontenen på Christiania Torg vrimlet det av turister.

– We are looking for reindeer, sa et italiensk par.

De måtte lete videre.

Travelt

På menyen står mange brasseriklassikere som løksuppe, tartar, grillet entrecôte og «moules» – blåskjell. Men her er også Hanskens helt egne komposisjoner, mange av dem basert på sesongens råvarer. Salt og Pepper fikk god tid med menyene, for servitørene, som det var mange av, føk forbi med vikende blikk. Flere gjester veivet med armene eller reiste seg for å få betale.

– Hvorfor virker det så ofte umulig å bli sett av servitøren bare fordi man sitter ute? lurte Pepper.

Etter et kvarter fikk de bestilt og bedt om champagne.

– Skål og velkommen, sa servitøren blidt, satte to glass på bordet og forsvant før de fikk spurt hvilken champagne det var.

De fikk godt, mykt surdeigsbrød med salt smør før forrettene: Hvite, lubne asparges hadde nydelig smak og akkurat riktig sprø konsistens, en kremet saus med morkler og tynne skiver lardo, speket italiensk svinefett. Det var godt, men med litt syre ville det smakt enda bedre.

Tartaren var laget på godt, norsk, økologisk oksekjøtt fra Drangedal, en raus rett med masse deilig revet pepperrot, kapers, små, sure cornichons og eggeplomme.

– Dette er brasserimat på sitt beste, sa Pepper.

Slitasje

En tur inn avslører at restauranten, og ikke minst toalettene, bærer preg av 20 års drift. Ute er innredningen enkel: plankebord og stoler i praktisk flettet plast. Likevel gjør beliggenheten og lyden fra fontenen Hansken til et hyggelig sted å sitte.

Til hovedrett hadde Pepper valgt glasert oksekjake, braisert over lang tid så det deilige, dyprøde kjøttet falt fra hverandre. Men kremet nykål og rå eplestaver ble for pregløst og søtt som tilbehør til det kraftige kjøttet, syntes Pepper.

Salts villkveite var fint pannestekt, med saftighet og smak i god behold. Også fisken kom med en kremet saus, men her fungerte det bedre; sandefjordsmør med deilig, salt Kalix-løyrom. Grillede agurkbiter ga fin sødme, men det var som om retten manglet et tilbehørsben å stå på. Det virket litt snaut, ikke minst prisen på 335 kroner tatt i betraktning.

Dessertene ble ikke måltidets høydepunkt. En søt, litt tørr mandelkake kom med iskrem og rabarbrabiter som var både for rå og for sure. En sjokolademoelleux, en slags fondant, med rennende solbærfyll og karamellis. Men de kalde, men ikke friske solbærene som fulgte med, manglet i likhet med rabarbraen sødme.

Kaffemaskinen var ødelagt, så det ble en helt ordinær kopp traktekaffe. Med fire glass vin kom regningen på rundt 2200 kroner.

– Hvis jeg kommer tilbake, ville jeg gått for noe enkel brasserimat. En stor tartar og en flaske vin på deling, sa Pepper.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.