– Det skal de ha, julen har ikke helt tatt over menyen her inne, sa Salt.

Det var stinn brakke på Grand Café midt i julemåneden, og likevel hadde vi sikret oss et bord for to som ikke sto så tett mot nabobordet at gjestene krasjet i hverandre. Men vente i gangen hadde vi måttet, i ganske mange minutter, mens hovmesteren organiserte en bøling andre gjester. Da vi fikk hjelp, fikk vi også med oss menyer med inn.

Voksne gjester

To år gammel oppussing til tross, snittalderen på klientellet i den tradisjonsrike storstuen var nærmere pensjon enn karrierestart. Stemmesurret var jevnt og vi klarer ikke fri oss fra at «nye» Grand Café til tross for bordservering har en viss kafeteriastemning.

– Vann eller vann med bobler? spurte servitøren på engelsk mens vi studerte menyen, som han uoppfordret forklarte så inngående at vi lurte litt på om vi så ut som om vi ikke kunne lese.

Grand Café tilbyr en tre retters ekspresslunsj der gjestene velger mellom kjøtt eller fisk til hovedrett, en håndfull hver av småretter og forretter, samt nå i julen tre hovedretter hvorav to er henholdsvis lutefisk og pinnekjøtt. Med andre ord: Lett å lage en julefri, men likevel luksuriøs lunsj, selv om både småretter og forretter ofte er litt for lite alene til å mette.

Delingsøkonomi

Vi løste problemet ved å dele Grand Cafés genistrek av en smårett – potetvaffel stekt i belgisk jern med løyrom og rømme – som forrett.

– Er det jeg som husker feil, eller har de gitt denne en ekstra piff siden sist? undret Salt.

Det enkle er ofte det beste, men pimpet opp med både syltet løk, pepperrot, et hint av sitrusskall og et dryss av knasende sprøtt potetgull på toppen, ble det kompliserte enda litt bedre.

– Er dere klare for hovedrett? Den kommer om 10–12 minutter, sa servitøren.

Da hadde vi allerede sittet til bords i en halv time, så effektiviteten var ikke helt på topp.

Oksetartar var delikat anrettet og kom med alt sitt klassiske tilbehør i tillegg til en chipotlemajones som ga et behagelig hint av røyk til retten. Men det føltes ganske drøyt å betale 45 kroner for kladdete, ugjennomstekt «surdeigsbrød» med smak av løk og mislykkede julefrokoster i studenttiden fordi tartaren ikke kom med egne brødskiver.

– Denne har nok blitt stående en liten stund på kjøkkenet. Og det er ikke alle her i rommet som hadde klart å tygge den, sa Pepper om sitt fargesprakende, men lunkne, biffsmørbrød med en fritert løkring på toppen og så seg rundt.

– Dessuten er løkkompotten mer kompott enn løk, mente Pepper, som syntes den ble for søt.

Kostbar lunsj

Det er alltid dyrt i paradelokaler på paradegater. Så også på Grand Café, der selv en smårett fort koster nærmere 300 kroner. Vår regning ble deretter. Drøye 900 kroner for tre småretter, mineralvann og en flaske eplemost. Kaffe tok vi oss ikke tid til, og forlot dermed bare litt over en time siden vi var kommet inn. Men den løyromvaffelen? Nesten verdt hele besøket. Vi vet hva vi skal spise neste gang også.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.