Hva er det med vestkanten i Oslo og indiske restauranter? På Frogner ligger påtagelig mange, og nyåpnede Listen to Baljit er en av dem. På en ukedag tidlig i januar var det nesten kø i døren for å få plass. Vi hadde bestilt bord og ble litt tafatt skjøvet bort i bardisken i vinduet mens servitøren tørket av bordet vårt.

Indisk mat i Oslo har tradisjonelt vært tung punjabikost. Men India er et digert land, med mattradisjoner like varierte som i hele Europa – fra kjøtt- og melketungt kosthold i nord, til sjømat og tropiske smaker i sør, med inspirasjon fra det persiske kjøkkenet i vest og sørøst-asias kulinariske gleder i øst.

Familien som har åpnet Listen to Baljit har i flere tiår drevet indiske restauranter i Oslo, er nettopp fra Punjab. Men med Listen to Baljit og Holy Cow på Grønland har de utvidet repertoaret. Her gatemat og klassikere fra både Kasjmir, Kerala og Kolkata.

Kulinarisk rundreise

Menyen er en utfordring, mest i positiv forstand. Den er delt inn i tandooriretter, gatemat og «Around India» pluss risretter og såkalte «Thalis» – et utvalg retter sammen med ris for å smake litt av alt.

Vi fikk ganske raskt vann, men det tok en god stund før vi ble viet annen oppmerksomhet. Det var fristende å gå for menyens «Grand Thali» med åtte retter, men da servitøren ikke ville være mer spesifikk om innholdet enn at kylling tikka masala var en av rettene, sydde vi heller sammen vår egen kulinariske India-reise mens vi drakk hver vår indiskinspirerte og i overkant søte cocktail.

– Nå er det tre kvarter siden vi kom, og ennå ingen mat. Det er for lenge, sa Salt.

Omsider kom maten, alt på en gang. Keema pav, en persisk-inspirert curry av lammekjøttdeig servert med ristet brioche-aktig brød, var merkelig uinspirerende og smakte mest av alt som spagettikjøttsaus. Men kathi wrap – kyllinggrillspyd fra Kolkata med grønnsaker og friske krydderurter rullet i sprøstekt, fett parathaflattbrød og pakket i folie, var en rett vi kunne forestille oss vi ville bestilt igjen og igjen på et gatehjørne.

En kokosbasert curry fra Malabar var en studie i tropisk pastell der rosa laks duppet i en lys gul saus med floral smak av limeblader. «Methi chaman» fra Kashmir var kremet trøstemat, der cashewnøtter og den søtlige aromaen av bukkehornsfrø omsluttet biter av fritert melkesyrlig paneer-ost.

Svak service

Vi drakk øl fra restaurantens utvalg av indisk øl, og det er noe sympatisk med indernes tradisjonelle 650-millilitersflasker: Der en halvliter ville vært for lite og to halvlitere for mye, holder disse akkurat et måltid gjennom.

I motsetning til servicen. Maten ble ryddet bort, men deretter ble vi sittende alene og neglisjert, og det ble umulig å få kontakt for både dessert og regning.

– Har vi fått på en usynlighetskappe? Eller må man ha på caps for å bli sett?

Gjestene var i hovedsak unge mennesker, og påtagelig mange av dem med caps – gjerne bak frem. Ettersom kvelden gikk, ga vi opp dessert og satte heller som mål å få betalt. Regningen, for to retter per person, en cocktail og hver vår store flaske øl, kom omsider på 1220 kroner, med andre ord et rimelig måltid.

– De har litt annen mat enn «det vanlige» – men noe særlig mer taler vel ikke for Listen to Baljit, gjør det? oppsummerte Pepper.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.