– Pass på, de er litt skarpe i kantene, sa servitøren om stillehavsøstersene som ble servert som en snacks.. Vi slurpet dem forsiktig og vellystig i oss: Den syrlige garnityren av sitrus og eple var diskré nok til å la østersenes metalliske sjøsmak tre frem, men også tydelig nok til å dempe enkeltes skepsis til nettopp denne. Perfekt for alle involverte, i likhet med store biter fritert baconsvor med diskré røyksmak til å dyppe i en blanding av salt rogn, løk og rørosrømme.

Pepper så seg om.

– Det er litt Klosteret for en ny generasjon, uten den gregorianske kirkemusikken og alle stearinlysene, sa Pepper.

Det var sommer, men ikke helt sommer nok til en helaften i Fyr Bistronomis fabelaktige vestkanthage med utsikt over Hegdehaugsveiens shoppingstripe. Dessuten er menyen utendørs en smule enklere enn hva kjøkkenet serverer sine gjester i det overraskende lyse og luftige kjellerlokalet i den gamle murvillaen i Homansbyen – et område der de gode spisestedene er få.

Vi satt derfor benket under hvelvede murhimlinger pyntet med ranker av kunstig eikeløv og nippet til et glass av Fyrs eget belgiske hveteøl som akkompagnerte snacksen i dagens syvretter til 695 kroner. Fyr har også en femretters og en à la carte å plukke fra.

Vi hadde ventet litt lenge på å få en aperitiff – et glass Lanson champagne – men nå var måltidet i gang.

Hint av Spania

Korallfargede terninger av råmarinert ørret i neste rett lå stablet mellom en salat på friske erter og erteskudd, og en grønn gazpacho med et herlig hint av både chili og Spania.

Servicen var i og for seg god og kompetent, men timingen ujevn. Pausene mellom rettene var ofte i overkant lange ved vårt bord, mens gjestene på bordet ved siden av oss som hadde ankommet litt senere, lå langt foran oss i måltidet. De var allerede godt i gang med neste rett før vi fikk vår rause porsjon med kongekrabbe så nygrillet at vi nesten brente oss på fingrene da vi hentet ut søtt og saftig kjøtt til å dyppe i et smeltet estragonsmør sammen med en bit ferskt surdeigsbrød. Det eneste som ikke fikk skinne her var vinmenyens ellers gode albarinho fra Solar das Boucas, som i møtet med krabben og smøret ble overraskende kort.

Ikke et vondt ord om grønn og hvit asparges i norsk-tysk brorskap rundt en posjert eggeplomme i en fermentert aspargeskraft, men denne retten hadde ikke helt samme gjennomslagskraft som det vi hadde fått tidligere på kvelden. Den var likevel en fin og visuelt tilfredsstillende opptakt til kjøttretten, en perfekt levert rett høyre med biter av kraftig, grovfibret oksebryst i følge med grillet vårløk, sart kalvebrissel og en kuleformet potetkrokett hvor fyllet hadde et hint av estragonsmak. Kjøttet ble akkompagnert av kveldens eneste rødvin, en rund, californisk pinot noir.

Finstemt forbedring

Menyen spiller på veldig mange av de samme råvarene og kombinasjonene som ved åpningen for to år siden, men utførelsen nå er nærmest feilfri. Så også desserten, der en kombinasjon av søt og seig hasselnøttkrem og syltet rabarbra sammen med en dæsj røkt fløte var et friskt og deilig punktum.

Regningen for hvert vårt glass champagne og full mat- og vinpakke kom på drøye 3000 kroner. Vinmenyen er litt høyt priset, men holdt jevn kvalitet, og maten var en eneste stor opptur. Vi kommer gjerne igjen.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.