Sjelden har en ung årgang av vinene til Domaine de la Romanée-Conti vært så åpne og forførende som i 2012. Rene og elegante med nerve og finesse uten sidestykke, selv i Burgund.
Verdens dyreste vin er den kalt, deres ypperstevin Romanée-Conti. Paradoksalt nok så er den rimelig i Norge med sin pris på 34999,90 kroner da prisene i utlandet har passert 100.000 kroner for samme flaske.
Hardt år. 2012 var et år preget av ujevn blomstring og svidde druer, og ikke minst hagl. Isklumper så store at de skjøt drueklasene av plantene. Generelt var det en kald årgang hvor alt gikk galt, bortsett fra kvaluteten på vinene som er på linje med de allerede legendariske fra 2010. Dessverre er det også sånn at de fleste produsentene produserte langt under normalt i årgangen. For Domaine de la Romanée-Conti sin del, falt avlingen med 60 prosent mot det som er normalt i et gjennomsnittelig år.
Verst var det i vinmarken Le Montrachet, som de bare laget 97 kasser av i 2012, mot 250 som er gjennomsnittet.
Produksjonen av flaggskip-vinen Romanée-Conti falt fra 450 kasser til 350 kasser i 2012, mens La Tâche gikk fra 1,870 til 1,113 kasser, Richebourg fra 1,000 til 634 kasser, mens Romanée-St-Vivant gikk ned fra 1,500 til 1,148 kasser, Grands Echézeaux fra 1,150 til 987 kasser og Echézeaux fra 1,340 til 1,057.
I Corton var utbyttet i 2012 nede i skarve 11 hektoliter per hektar.
For de få. Aubert de Villaine, Romanée-Contis overhode har uttalt sin begeistring for kvaliteten og renheten til de druene som de klarte å høste i 2012, og mener de er en av deres beste årganger de siste årene.
De faste norske kjøperne av vinene fra Domaine de la Romanée-Conti fikk sin allokasjon i forrige uke, det samme gjorde de restaurantene som er så heldige å få kjøpe. Resten av flaskene blir lansert på Vinmonopolets burgundslipp på spesialbutikkene i februar. Så da kan de utålmodige nyte dem på restaurant og de tålmodige begynne å spare til februar til neste år. Eventuelt kjøpe dem i utlandet til en høyere pris enn her til lands.
Romanée-Conti 1,63 hektar – Monopol til Domaine de la Romanée-Conti
Vinmarken som i dag er den ypperste av de ypperste er denne, som ligger der majestetisk, omgitt av grand cru marker på alle kanter. Mon tro munkene fra Saint Vivant klosteret visste hva de solgte i oktober 1241 da de bestemte seg for å kvitte seg med Cros de Cloux, som de hadde fått av hertugene av Burgund hundre år tidligere.
I 1760 kjøpte prinsen av Conti vinmarken, og la straks sitt eget preg på navnet og beholdt vinene som ble laget her for eget konsum. Dette holdt kun fram til revolusjonen da den ble videresolgt. Jacques-Marie Duvault-Blochet kjøpte vinmarken i 1869 og dannet det som skulle senere bli Domaine de la Romanée-Conti.
Allerede da var den omtalt som den ypperste plassen å dyrke druer på. Den befinner seg mellom 260 og 275 meter over havet, omgitt av steingjerder på alle kanter. Jordsmonnet er en unik blanding av sand og leire som er mikset med kalksteiner som ligger på kalkfjell fra Bathonium-perioden. Vinmarken ble plantet med podede vinstokker i 1947, de som var der ble plantet i 1585 og dratt opp etter innhøstingen i 1945.
Romanée-Conti er en perfekt, respektert og sensuell kvinne som dufter av violer, forteller Aubert de Villaine.
Romanée-Saint-Vivant 9,44 hektar
Beliggende rett ovenfor byen er dette den grand cru marken som ligger mest sentralt til i dag. Den ble først plantet av romerne og arbeidet ble videreført av benediktiner munkene som holdt til i klosteret i Saint Vivant. I 1276 samlet de parsellene som befant seg ovenfor klosteret og kalte de Cloux de Saint-Vivant, som i dag tilsvarer Romanée-Saint-Vivant.
Etter den franske revolusjon ble marken solgt til Nicolas-Joseph Marey. I dag er det rundt 11 eiere, hvor Domaine de la Romanée Conti er den største etter at de kjøpte fem hektar i 1988.
Marken befinner seg mellom 250 og 270 meter over havet, med en noe dypere jord enn det fleste av dets naboer. Jordsmonnet er brunt og kalkholdig med over 50 prosent leire med innslag av mergel som hviler på Bajocium fjell.
Vinene herfra fremstår som en mini Romanée-Conti med en sjarmerende eleganse og finesse. Aubert de Villaine beskriver den som en ung og attraktiv dame.
Richebourg 8,03 hektar
Vinmarken er for første gang nevnt i 1512, den hørte da til klosteret i Saint-Vivant og het La Gueppe. De fordelte senere ut deler til flere klostre i området, deriblant Cîteaux som allerede da lagde en viden kjent og ypperlig vin herfra.
Etter den franske revolusjon ble Richebourg kjøp av en parisisk forretningsmann som igjen delte den opp og solgte den videre i lokale bønder. Vinmarken består av to forskjellige Lieu-dits hvor den største heter Richebourg og den andre Les Véroilles.
Kun en kjerrevei skiller marken fra Romanée-Conti hvor den er plassert midt i ”magen” i det mest attraktive vinmarksområdet i verden. Jorden er skrinn, og stort sett ikke dypere enn 30 centimeter. Den består av en utmerket steinete leire som er iblandet noe kalk. Vinene herfra er noen av de mest renrasede fra hele Burgund, litt vanskelig å forstå som unge, men med alder kan de gi en åpenbaring. I følge Aubert de Villaine er Richebourg en elegant og sofistikert mann.
La Tâche 6,06 hektar – Monopol til Domaine de la Romanée-Conti
Vinmarken La Tâche har alltid blitt regnet som nest best etter Romanée-Conti, og da Prinsen av Conti tok hele produksjonen, oppnådde La Tâche skyhøye priser. Vinmarken ble eid av munkene fra Saint Denis de Nuits frem til den franske revolusjonen, og da videresolgt til Marey Cadet de Nuits for en rekordhøy pris. Det ble først plantet vindruer her i det tredje århundre, romerne fant villdruer i skogene i Burgund for så å kultivere de her. Disse druene skulle vise seg å være pinot noir, som i dag er burgunds identitet og kjennemerke.
Vinmarken er delt inn i to terroir hvor La Tâche er på noe i overkant av en hektar og Les Gaudichots er på nesten fem. Sistnevnte har i tillegg en liten del som har klassifikasjonen premier cru.
Jordsmonnet består av Bathonium kalk i blandet noe leire, grus og fossile østers. Aubert de Villaine beskriver La Tâche slik ” Han er muskelmannen i familien, robust og fyldig er han laget for et langt liv”.
I Flagey-Échézeaux:
Échézeaux 36,34 hektar
Vinmarken er blitt til som et resultat av fransk byråkratis forsøk på å følge munkenes eksempel på sammenslåing av vinmark, som i Clos de Vougeot. Dog kan man diskutere hvem som gjorde den beste jobben. Opprinnelig var Échézeaux kun litt i overkant av tre hektar stor og lød under navnet Échézeaux Hauts eller du Dessus. Den var i Cistercienser munkene besittelse frem til 1789 og ble endret under AOC klassifiseringen i 1936 og da tillagt ytterligere 33 hektar av vinmarkene rundt. I dag er det et virvar av små navngitte parseller i marken, noen bedre enn andre, men de står ikke på noen etikett.
De øverste delene av marken er sandholdige med innslag av kalk og leire, mens i den nedre delen er jorden rikere og dypere og mindre raffinert.
Vinene herfra er alltid rangert under Grands, men kan gi mer valuta for pengene.
Grands Échézeaux 9,14 hektar
Cistercienser munkene utarbeidet denne marken rundt år 1100, men da under navnet Échézeaux Bas. Navnet stammer fra begrepet ”chezal” som betyr en liten klynge med hus på gammel fransk. Litt etter litt ble vinmarken solgt og under den franske revolusjon eide Marey de Nuits familien den største delen av marken. Grands Échézeaux befinner seg på 260 meter over havet, rett ovenfor Clos de Vougeot, kun adskilt av en mur.
Jordsmonnet er en brun kalkholdig jord med hyppige forekomster av leire og et underliggende lag av Bajocium kalk. Harmonisk og raffinerte viner kommer herfra.
Trodde du at kineserne var gale etter vin fra Burgund?
Vin for to millioner stjålet fra The French Laundry
Stor test: Sommerens beste pappviner
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.