Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Kos, Thea!

Tekst

Slettes ikke gæernt på det turister tror er Oslos beste restaurant.

Fakta: Hos Thea

Gabels gate 11, 0272 Oslo
Telefon: 22 44 68 74
hosthea.no

Mat ★★★★★
Miljø ★★★★
Meny ★★★★
Pris ★★★★
Service ★★★★★
Totalt 22

Landets beste konfirmasjonsmiddag, hver dag

Det er alltid en underlig øvelse å lese utenlandske reiseguider til egen by. Dette blikket utenifra, misforståelse, erkjennelsen av at man tidvis selv er helt på bærtur utenlands: En autorativ, gjerne to år gammel tekst sender deg hodestups inn til vasne potetbåter, cafémuzak og det lokalbefolkningen vet er den sikre fortapelse. På det brukerstyrte, enorme og mektige nettstedet Tripadvisor er man overlatt i flertallets vold. Man kan si mye rart om flertallet, men er de best skikket til å finne restaurant?

Sjekk ut DNs søkbare restaurantguide her

Blant Oslos nesten 1100 Tripadvisor-steder, har en og samme restaurant tronet på toppen av brukeranmeldelsene i lang tid. Er det Michelin-veteranene ved Statholdergaarden, innovatørene ved Maaemo? Nei, det er en underlig liten klassiker på Skillebekk, åpen hver dag, tilsynelatende alltid full, og med nettsider som ser ut som de er designet av en synshemmet i 1996.

Inn dørene på Hos Thea var det lunt.

– En gjest som trekker ut stolen for sin bordpartner! Det ser jeg ikke ofte! Jeg må få lov til å spandere musserende på dere, sa innehaver Sergio Barcilon, ikledd kokkejakke, og utdelte klapp på skulderen. Han brukte senere en annen unnskyldning for å få gi nabobordet det samme.

To rause glass kom på bordet. Det var bare å vente i spenning.


Klassisk

Hos Thea har a la carte-meny, men både Salt og Pepper var sultne, og valgte i en blanding av fantasiløshet og nysgjerrighet begge full "Kokkens meny", en seksretter der man kan sample mye av spisekartet. Det tilbys vinpakke til – et tilsynelatende adekvat utvalg av den korte, nokså uhippe vinlisten. Unge, spedbygde servitriser kledd i svart, holdt smilende og dempet eksemplarisk koll på det fulle spiserommet.

Først ut var en potetkrem med vintertrøfler, ledsaget av en nesten tropisk Soave fra Bennati. Vinen formelig skrek etter stappe, men bleknet litt i møte med maten. Retten i seg selv var strålende. Både smak og konsistens sendte – i positiv forstand - nesten tankene mot rømmegrøt. Trøflene ga, sammen med stekt potetcrust, annen tekstur, smaksdybde og knas, det hele overstrødd av litt gressløk. Balansert og himmelsk.

Hint av rømmegrøt. Potetkrem med crusty, lekre vintertrøfler, sendte nesten tankene til rømmegrøt.

Hint av rømmegrøt. Potetkrem med crusty, lekre vintertrøfler, sendte nesten tankene til rømmegrøt.

Fra det dels åpne kjøkkenet kom det stadig nye, gode dufter. På plass i retauranten var både veloppdragne småbarn, amerikanske venninner, et par i sportsklær, og noe som virket som et internasjonalt julebord. Salt og Pepper var overrasket over kveldens fravær av geriatri og grått hår. Hos Thea liker det klassisk, nesten gammelmodig. Neste rett var kamskjell i beurre blanc av lime og estragon.

– Dette er så tradisjonelt at det nesten ikke serveres lenger? Det er i hvert fall  lenge siden jeg har spist kamskjell med stekeskorpe, foresvevet det Salt som frydet seg: Skjellene kom med ulikt garnityr, henholdsvis  løyrom, plomme og fenalår, og ble fulgt av en nesten sjøpreget Albariño i perfekt match.

Rosastekt andebryst ble akkompagnert av eple- og rødløkkompott, overrislet av urter og granatepele, og kom med en grei, alkoholsterk vin på grenache, som et klistremerke bekjentgjorde hadde oppnådd 91 Parker-poeng. Bunnsolid mat.

– Her lager de tilsynelatende Norges beste konfirmasjonsmiddag, hver kveld! sa Salt, uten å ville være nedsettende. 

Hovedretten var imidlertid en skuffelse. Indrefilet av hjort var kyndig tilberedt, men lå i en en sirup som var altfor ... vel, sirupaktig og søt. Det manglet kontraster, syre, finesse. En nesten like søt vin av den snart utskjelte produksjonstypen ripasso dro bare i samme rening. Det hele var klasket sammen på tallerkenen som en hvilken som helst onsdagsmiddag.

– Hadde de servert halvparten, jobbet litt med presantasjonen, kunne det blitt delikat, men dette ble for kraftig, sa Pepper.

Med dessertene var kjøkkenet tilbake i storform. En trilogi av hvit geitost ble lagt opp på henholdsvis nøttebrød in natura, frityrstekt som camambert, eller kremet og overstrødd røkt paprika. Klypene holdt ulike temperaturer og teksturer, og virket fabelaktig sammen med en god eiswein. Et utvalg fruktsorbeter var nydelig presentert – herlige, rene, friske smaker. Kokossorbeten var verdt turen alene. En Moscato fra G.D. Vajra gjorde dog ikke stort for dessertens helhet.

 

Sjenerøst

– Med kun små grep, hadde dette vært en nær perfekt opplevelse, sa Pepper.

For kaffe, én avec, seks retter, og en rundhåndet vinmeny servert i håpløst utdaterte glass, betalte Salt og Pepper ikke mer enn drøye tre tusen kroner.

– Turistene går aldeles ikke på Oslos beste restaurant, men de er jo ikke helt på bomtur, fastslo Salt.

Og nevnte noen noe om Tripadvisor? Ikke et ord.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.