Uinspirert ved fjorden

Tekst
OSLO

Når Bølgen & Moi ikke leverer en stille hverdagskveld kan man lure på hvordan det blir når uteserveringen på Tjuvholmen koker.

Grusen knaste under støvlene, solen hadde varmet hele dagen. Våren var plutselig kommet til Oslo. Salt og Pepper ble trukket mot fjorden, mot den polerte delen av byen: Tjuvholmen. Langs bryggen var det livlig. Men inne på Bølgen & Moi var det stille og rolig.

Fakta: Bølgen & Moi Tjuvholmen

Tjuvholmen Allé 5, Oslo
Telefon: 22 44 10 20
bolgenogmoi.no

Meny ★★★★★
Mat ★★★★
Miljø ★★★
Service ★★★
Pris ★★★★★
Totalt 20

Blodfattig brasseri

Salt og Pepper fikk plass i et dårlig belyst hjørne, på en svart skinnsofa med stripete og rutete puter som minnet mer om Kid Interiør enn noe «Tjuvholmen chic».

– De har ikke vært her i så mange år, men allerede føles dette lokalet litt utdatert, sa Pepper.

Servitøren kom subbende med menyene, avstanden bort til Salt og Pepper virket lang. Et knallrødt slips hang løst rundt halsen hennes, over anlegget sang Hot Chocolate «You Sexy Thing» ubehagelig høyt.

Taust vitne

Bølgen & Moi er ikke hva kjeden var. På Høvikodden er det kveldsstengt, gourmetavdelingen på Briskeby tilhører historien og restaurantene i Trondheim og Nydalen er lagt ned. Men på Tjuvholmen ligger Bølgen & Moi midt i smørøyet med sen kveldssol. Menyen har mange småretter, det fristes med «Burgers and Bubbles» på lørdager og dessuten en variert, men ganske tradisjonell à la carte-meny.

Servitøren satte brød og smør på bordet, uten å utbrodere om surdeig, pisket Røros-rømme eller trøffelolje, som det ellers er blitt så vanlig å gjøre. Uansett­ smakte det deilig. En liten kopp med blåskjellsuppe var lunken og ikke noe spesielt.

Pepper satte sammen en treretter til 595 kroner fra «Kjøkkensjefens anbefaling» og startet med ytrefilet av elg, servert på en byggrynsrisotto smakssatt med Snøfrisk. Syltet rødløk var friskt og syrlig, men som forrett ble det kraftig og litt vel grøtete kost. Salts sjøkreps hadde den fine blandingen av sødme og salt, men lå på grønnkål som var dynket i smør. Det var hverken elegant eller velsmakende.

Selvbetjent

Utenfor vinduet rotet en mann rundt i en søppelkasse. På bordet ved siden av hadde fem blide menn satt seg ned, nå plasserte servitøren fem små kopper med blåskjellsuppe midt på bordet deres. Mennene fikk hjelpe seg selv.

Salt og Pepper hadde valgt å drikke vin på glass. De skulle gjerne ha sett flaskene, men glassene kom til bordet ferdig fylt. Praksisen er ganske overraskende på et sted som har profilert seg på sin vininteresse.

– Vi har få hvitviner på glass, sa servitøren og anbefalte­ en helt ordinær Laroche Chablis da Salt ville ha noe hvitt til skreien. Fisken var i tørreste laget. Søt rødbete var godt til, men bitene med saltbakt sellerirot var så salte at de var uspiselige. Peppers reinsdyrfilet var nydelig og mør. Tilbehøret sto fint til det smakssterke kjøttet: Pastinakkpuré, chips av skorsonerrot og «baconpotet» som også Salt fikk, en litt ubestemmelig potetkreasjon.

Da servitøren kom med dessertmenyen, veltet Salts vinglass og innholdet landet i fanget på Pepper. Servitøren tilbød med en gang å sørge for rens av buksene. Men viktigere da: Salt fikk ikke noe tilbud om et nytt glass vin.

Det ble kaffe til desserten i stedet. «Mislykket» Tarte Tatin var bakt eple, vaniljekrem, is og store butterdeigsflak. Det ble litt tørt, Salt foretrekker den søte, seige og sprø originalversjonen. Sjokoladefondanten var av mørk sjokolade, som ble balansert med en god vaniljeiskrem og søte marshmallows. Desserten ble servert av en ny servitør, som presenterte dessertene og snudde på hælen og blidt svarte «javisst» da Salt spurte om melk til kaffen.

– Synd han kom først nå, sa Pepper.

Regningen kom på 1950 kroner, inkludert seks glass vin. Fullstendig uinspirert service selv på en rolig kveld trekker totalinntrykket unødvendig langt ned på et sted med helt grei mat.