Her frister det å spise all maten en gang til

Tekst
Foto

De sa de skulle lage gatemat. Men Happolati er blitt et forfinet møte mellom gourmetmat og kulinariske gimmicker.

Fermenterte kinakålblader sto som seil på en fullrigger i en steinblokk. En trekniv var ror og en skål med majones smakssatt med søl og fritert klippfisk var jollen.­ Her møttes salt, sprøtt og fett, mørkt og umami til en wow-effekt i munnen.

Fakta: Happolati

St. Olavs plass 2, Oslo
Telefon: 47 97 80 87
happolati.no

Meny ★★★★★
Mat ★★★★★★
Miljø ★★★★★
Service ★★★★★
Pris ★★★★
Totalt 25

Forfinet panasiatisk

Ylajali har flyttet ut. Nå får vi møte faren hennes, Happolati, i den gamle leiligheten på St. Olavs plass. Etter en inspirasjonsreise i Øst-Asia annonserte de unge kokkene at de skulle servere gatemat i den tidligere stjernerestauranten. Gatemat er åpenbart et relativt begrep. Ja, wontons, nudelsuppe og fritert blekksprut i små porsjoner er gatemat. Smakseksplosjoner er gatemat. Men Happolatis mat er likevel så langt fra gatemat det går an å komme.

Mystisk meny

Der Ylajalis meny var presentert som en roman, er Happolatis matkart ordknapt, nesten gåtefullt. «Vaktel og blod», «Bao», «Dry Age». valget står mellom ni, fem eller plukk så få eller mange retter du vil. Salt og Pepper bestemte seg for full pakke. Til 650 kroner fremsto det som generøst. Mindre enkelt var valget fra vinlisten, som bærer preg av å være arvet av Ylajali, og har et svært godt utvalg gode burgundere og tyske rieslinger.

Kjøkkensjefen selv helte dampende tang- og soppbuljong over østersene i åpningsretten så dampen sto av tørrisen under dem. Sammen med grønne østersblader, fennikel og en liten dæsj sitrusgranité smakte østersene nytt og friskt.

Hardt fritert blekksprut servert på fargerike amarantblader toppet med sprø chips krydret med en hjemmelaget versjon av den japanske krydder- og chiliblandingen togarashi var sjokkerende langt fra dvaske blekksprutringer.

– Den smaker slik jeg drømmer om at junkfood skal være, men aldri er, sa Salt.

Tynne skiver biff tørrhengt i grenseland av Mattilsynets regler smakte vidunderlig og fikk en fin kontrast av friterte riskorn, mens hel sjøkreps sammen med sterksyrlig dippsaus var en luksuriøs nytelse.

Kraften i nudelsuppen som fulgte, var så rik på kjøttsmak at den nesten var viskøs. De saftige wontonene i bollen ved siden av var så innbydende at de forsvant før hverken Salt eller Pepper rakk å analysere smaken utover et saltsterkt kick av soya og chili.

God plass

– Hvorfor er det ikke flere folk her? undret Pepper, for det nyoppussede lokalet hadde flere ledige enn besatte bord.

Serveringspersonalet hadde mer enn nok anledning til å ivareta de gjestene som fantes. Den eneste glippen Salt og Pepper kunne registrere var at de selv måtte be om en aperitiff – ellers gikk det slag i slag med varm og engasjert service.

Saftige, delvis dekonstruerte vaktler lå under en osteklokke og slapp ut damp da kokken åpnet den. Retten «Vaktel og blod» var et nordisk spill på kinesisk crispy duck, med friterte lår og trancherte bryst, klare til å ligge­ i mørke blodpannekaker sammen med tilbehør.

Hadde det ikke vært så godt, kunne måltidet fort blitt jålete, med både tørris, latekshansker og montér din egen mat. Men maten på Happolati er gjennomført frisk og frydefull, helt til desserten.

Ylajalis svelevogn er erstattet av søte, karamelliserte «baos», dampede boller som gjesten selv får fylle med to typer iskrem, sprø topping og søte sauser. Det er lekent, klissete og uforglemmelig.

Prisen var det heller ingenting å si på. Full meny og frisk omgang med alkohol førte til en regning på 2900 kroner for aperitiff, mat, en flaske pluss seks glass vin. Det er mye penger, men mye for pengene, og det er fullt mulig å komme langt rimeligere unna et besøk på Happolati.

– Det er bare så fristende å spise alt en gang til, sa Salt.