Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Dette kjøper kundene på trendsetter-polet

Tekst
Fremtidens drikketrender manifesterer seg først på dette Vinmonopolet på Briskeby og et dusin andre utsalg på Oslo Vest og i Bærum. Foto:

Fremtidens drikketrender manifesterer seg først på dette Vinmonopolet på Briskeby og et dusin andre utsalg på Oslo Vest og i Bærum. Foto:

Tar flere år før resten av landet følger etter Vinmonopol-kundene på Oslo vest.

Neste år er det slutt for Vinmonopolet på Briskeby på Oslos vestkant. DN skrev lørdag at Vinmonopolet, som har vært leietager i lokalene siden begynnelsen av 1970-tallet, må vike for Rema 1000.

Les også: Fra champagne til Grans på Frogner(DN+)

Polkundene på Briskeby setter standarden for hva polkundene i resten av landet vil drikke, ifølge pressesjef Jens Nordahl i Vin­monopolet.

– Det er et av trendsetterpolene for å si det sånn, sier han og viser til at fremtidens drikketrender manifesterer seg først på Briskeby og et dusin andre polutsalg på Oslo Vest og i Bærum.

– Jeg drakk nok mer franske viner før, men har fått mer og mer smaken for italienske, sier Einar Irgens (78). Det er han ikke alene om på Briskeby som setter trenden for hva resten av landet drikker fem til ti år senere. Begge foto: Thomas T. Kleiven

– Jeg drakk nok mer franske viner før, men har fått mer og mer smaken for italienske, sier Einar Irgens (78). Det er han ikke alene om på Briskeby som setter trenden for hva resten av landet drikker fem til ti år senere. Begge foto: Thomas T. Kleiven

– Butikkene i dette området er et slags laboratorium på hvordan fremtiden vil se ut, sier Nordahl.

Frogner er området som har hatt høyest poltetthet siden Vinmonopolet ble etablert på 1920-tallet. Den første hovedtrenden var ifølge Nordahl at folket der begynte å bytte ut brennevin med vin tilbake i 1966–67.

– Allerede da utgjorde salget av svakvin rundt halvparten av litersalget på Briskeby, og det var ganske uvanlig tilbake på 60-tallet da brennevin var den store, dominante varekategorien. Faktisk 15 år før det samme ble gjeldende i Bergen og Tromsø, som også er universitetsbyer, sier Nordahl.

Lettere og lysere

De siste 30-40 årene har rødvin vært den store varekategorien i Norge, og da Frogner-kundene la om fra fransk til italiensk litt etter årtusenskiftet, tok det tre-fire år før resten av landet gjorde det samme.

– Avstanden mellom trendsetterne og de som kommer helt til slutt har blitt mindre. Det er en økt hastighet på trendspredning, selv om det fortsatt går ganske langsomt, sier Nordahl.

Det nyeste trendskiftet viser at vestkanten er i ferd med å spytte ut de aller mest sukker- og kaloriholdige rødvinene.

– De byttes ut til fordel for lettere og lysere varianter som musserende hvitvin, rosévin, sterkøl og alkoholfritt. Denne «lett og lyst»-trenden har pågått ganske lenge på Oslos vestkant og forsterkes der ytterligere. De som følger sist der, ligger cirka ti år etter de tidligste butikkene på Oslos vestkant der Briskeby har vært helt i tet, sier Nordahl.

Letter etter nye lokaler

Men neste år må trendsetterne på Briskeby trolig kjøpe vinen et annet sted om Vinmonopolet ikke finner et passende lokale i umiddelbar nærhet. Det blir ikke lett innrømmer eiendomssjef Morten Saugstad i Vinmonopolet.

– Det er et innmari vanskelig område å finne lokaler i, det er mye eldre bygårder og små arealer, sier Saugstad som medgir at polet ofte får gunstige leieavtaler ettersom det mange steder anses å trekke kunder til omkringliggende butikker, særlig i kjøpesentre.

Men på Briskeby har ikke gårdeier andre leietakere som er avhengige av polets kundetilfang. Alternativt må Frogner-kundene nøye seg med det eksisterende polutsalget i Elisenbergveien, noen kvartaler nærmere Bygdøy Alle.

– Vi gjør så godt vi kan, men vi må jo finne lokaler for å kunne åpne butikk, vi er prisgitt tilbud og etterspørsel, sier Saugstad. Vinmonopolet har id ag 30 butikker i Oslo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.