Allerede i dag bor over halvparten av verdens befolkning i byer, og antallet megabyer øker. I 2030 vil 60 prosent av oss bo i by, og Kinas byer alene vil være hjem for en milliard mennesker.

- Dere er her for å endre livet for ni milliarder

Bare de neste ti årene vil antallet fattige som bor i urbane slumområder vokse fra 900 millioner personer til 1,5 milliarder. Hvordan rike verdensbyer som London så vel som fattige storbyer kan iverksette endringer i en sunnere og mer bærekraftig retning er et viktig tema på årets Eat Forum.

Blant talerne var Tim Lang, professor ved City University Londons senter for matpolitikk.

- Byer har enorme fotavtrykk. De er også møteplasser for mat, og mat er en av de fremste faktorene byer har makt til å endre noe ved. Matopptøyer har en ærerik tradisjon. Folk har bokstavelig talt har stemt via mat. Tenk på den franske revolusjonen, sa Lang.

Matmangel skaper opprør

- Det er en lang tradisjon for at mat har forårsaket destabilisering. Det har ikke hendt ennå nå, men vi ser konturene av hva som kan skje, sa professoren.

- Byer er parasittiske; de suger til seg ressurser og produserer ingenting. Samtidig er mat en av de få store vekstnæringene i London. Folk spiser ute, de bor langt unna arbeidsplassene sine, og må spise hjemmefra, sa Lang.

- I 2050 risikerer vi å ha mer plast enn fisk i havet

Lang mener at byer vil bli en sentral arena for endringer fordi de er mindre enheter enn nasjonale styresmakter. Samtidig sitter byene på nok makt og ressurser til virkelig å gjennomføre endringer i en sunnere og mer bærekraftig retning - både for sin egen befolkning og jorden. Spørsmålet er hvordan.

Bekjemper matanalfabetisme

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (AP) var også tilstede for å fortelle hva Oslo har gjort for å gjøre mat i byen mer bærekraftig. Han fortalte at Oslo kommune hele tiden ser etter inspirasjon for å utvikle en bedre matpolitikk.

- Etter åtte måneder i byregjeringen har vi satt i gang tre konkrete tiltak, sier Johansen

- Det første er å bekjempe matanalfabetisme. Å utdanne våre barn er viktig. For å sikre et godt og produktivt liv må vi lære dem hvor mat kommer fra, og hvilken effekt den har. Dette er like viktig som å lære dem å lese og å regne, sa Johannsen.

- Nøkkelen er tidlig introduksjon til gleden av å dyrke, lage, og ikke minst spise god mat, la han til.

Som et eksempel nevner Johansen samarbeidet med Geitmyra kulinariske senter.

- Det andre vi har gjort er å øke andelen av økologisk mat etter inspirasjon fra København, og det tredje er å innføre en ukentlig vegetarisk dag i Rådhusets kantine, sier Johansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finnes institusjonene?

- Hvordan kan London, som i dag har et fotavtrykk på 6.6 hektar per person, få fotavtrykket sitt ned i en verden hvor gjennomsnittet er 2 hektar? I London er 13 prosent av drivhusgassutslippene fra mat. Har vi institusjoner som kan bidra til å endre det? Mitt svar er: Vi har dem ikke. Det store spørsmålet for meg er hvordan vi som byer kan iverksette slike overganger, sa Lang, før han overlot ordet til Jamie Morrison, seniorøkonom i FNs mat- og jordbruksorganisasjon FAOs avdeling for handel og marked.

Mat til de fattige

Morrison rettet blikket mot de nesten 1 milliard menneskene som i dag bor i slumområder I verdens storbyer og hvordan de kan få bedre tilgang på mat. Mens fattige i landlige områder har tilgang på mat både via egen produksjon, bytteøkonomi og familiekontakter, baserer de urbane fattige seg nesten utelukkende på kontantkjøp av mat.

- Urbanisering er en sentral kraft i moderniseringen av matsystemer, men forbedringene har stort sett bare middelklassen dratt fordel av, se Morrison.

- Bare i de neste ti årene vil antallet urbane fattige øke til 1,5 milliarder mennesker, og økningen vil i hovedsak foregå i Afrika. Inntekten deres styrer hvordan de kan delta i matmarkedet. I slummen er det få muligheter for å få tak i mat, og arbeiddsituasjonen og boforholdene til de fattige begrenser muligheten deres til å forberede og lagre mat. De er mer avhengige av bearbeidet mat når de kjøper den. Samtidig forsøker små selgere av mat å minimere sine egne kostnader i produksjonen, slik at de kan tjene litt penger selv, sa Morrison.

Han forklarte at dette utgjør en risiko for mattryggheten for mange mennesker, både i form av tilgang på nok mat, og tilgang på trygg mat. Han oppfordrer byer og institusjoner til å bidra med midler for å gi uformelle mattilbydere tilgang på offentlige områder nærmere der folk bor og jobber, og å bidra til å gjøre maten de selger tryggere. Samtidig uttalte Morrison at det er viktig å ikke overregulere og gjøre det for vanskelig å produsere, distribuere og selge mat til de fattige i storbyene.

- Verden bruker allerede mer av matbudsjettet sitt på ferdigmat enn rene råvarer. Vi må heller finne metoder for å få sunn, bearbeidet mat ut til befolkningen, sa ernæringseksperten Barry Popkin til smak.no under EAT-konferansen i Stockholm i fjor.

Morrison fortalte i dag om et urbant prosjekt i Bangladesh, finansiert av nederlandske myndigheter, der produsenter av gatemat har fått nye matvogner og opplæring i mathygiene. Prosjektet har også et system hvor skolebarn har fått opplæring i hygiene, og disse skolebarna holder igjen oppsyn med at matvognene gjør som de skal.

- Det har gitt folk økt tillit til matvognene, færre sykdomstilfeller, økte inntekter og ikke minst en storstilt mathygieneopplæring i skolene. Det har vært en så stor suksess at det nå skal ekspanderes til flere byer, sa Morrison

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.