– Dette var ganske trist

Tekst
Foto

Stormkjøkkenets beliggenhet er bedre enn restaurantopplevelsen.

– Jeg glemmer hvor fin denne plassen er, sa Pepper og så utover Christiania Torvs brostein og uteserveringer. Folk og trafikk strøk forbi i den norske sommerkvelden, som Salt og Pepper forsøkte å gjøre det beste ut av med en middag på Stormkjøkkenets flotte uteservering.

Fakta: Stormkjøkkenet

Akersgata 2, Oslo
Telefon: 22 33 77 88
stormkjokkenet.no

Meny ★★★★
Mat ★★★★
Miljø ★★★★
Service ★★★★
Pris ★★★
Totalt 19

Fin beliggenhet, traust mat

Da Stormkjøkkenet åpnet for to år siden, var det med piknikmeny og betjening iført speiderskjerf. Hele konseptet var å gi gjestene en følelse av å være på tur, med en restaurant gjennomsyret av røff og humoristisk leir-estetikk. Nå var både speiderskjerf og turfølelse helt borte. Tilbake står en betjening som utfører jobben i anstendig tempo, men tilsynelatende­ uten lidenskap for produktet de selger, og en nokså konform à la carte-meny.

– Attpåtil er den litt lite sommerlig, mente Salt, som plukket gnocchi med steinsopp og kamskjell til forrett og satset på andebryst med spisskål, jord­skokker og solbærsaus til hovedrett.

Smak vs. konsistens

Det var ingenting å si på smaken av de lettstekte gnocchiene i steinsoppsaus. Konsistensen hadde kokkene derimot ikke truffet helt på. Gnocchiene var for myke og soppsausen litt for kornete, slik at totalinntrykket ble av grøt med soppsmak. Likevel var denne retten et bedre valg enn Peppers lettrøkte laks med tynne strimler av selleri, som var frisk og kjølig i smaken, men også pregløs inntil det kjedelige.

I det hele tatt føltes det som om Stormkjøkkenets manifest om eksperimenter, lek og grenseforskyvning, utradisjonell servering, original mat og underholdende opplevelser var lagt på hyllen:

– For å være ærlig, dette var ganske trist, sa Pepper om hovedretten. På tallerkenen lå et stort stykke blek kveite på en seng av lysegrønn speltrisotto under et rede av tynnskåret, rå fennikel. Det smakte flatt, med et anstrøk av helsekost. Blåskjellkraften som kom dampende i en liten kanne ved siden av hjalp. Men den ­tilførte ikke sårt tiltrengt syre, som retten manglet.

– Til 315 kroner forventer jeg faktisk mer, sa Pepper.

Andebrystet, som kom i store klumper på en seng av frisk nykål og dæsjer av rik jordskokkpuré, bekreftet inntrykket av et kjøkken som selv på sitt beste lyktes bedre med smak enn presentasjon, og, som kveiten viste,­ ikke er helt stødig på smak heller.

Likegyldig

En grådig måke forsynte seg av matrestene på et forlatt bord og et gatemusikantorkester spilte­ jazz og lot hatten gå rundt før de forsvant sammen med solen. Det var tid for dessert. Stormkjøkkenets gulrot­kake var helt grei, men stakk ikke langt over gjennomsnittet. Igjen var Salt heldigere med sin sjokoladekomposisjon av ganache, karamellisert hvit sjokolade, solbærs og salt karamell – men heller ikke denne gjorde­ et uutslettelig inntrykk med sin bruk av i og for seg trendy komponenter.

14

Inne skrålte en jentegjeng og overdøvet nesten et bursdagsselskap med partyhatter. Det store lokalet var merkelig tomt; det samme var uteserveringen så snart etter jobb-folket hadde forlatt åstedet.

– Hva skal vi si? Det er jo helt greit her, men det virker virkelig som stedet har mistet gløden, sa Salt.

Stormkjøkkenet er definitivt bedre enn de største turistfellene, men stedet når likevel ikke helt opp i en by som får stadig flere spennende kokker og originale spisesteder. Når hovedretten koster mer enn 300 kroner, bør den smake mer, og da hjelper det ikke så mye at servitøren ved en feil har slått inn en vin som er 70 kroner billigere enn den hun serverte. Totalen kom på i underkant av 2000 kroner for et halvveis smakfullt, men mest likegyldig måltid.