Det begynte likevel bra nede ved vannkanten lengst inne i Oslofjorden. Uteserveringen til Sanguine Brasserie bød på effektiv mottagelse og vennlige servitører som raskt stilte opp med både menyer og ønsket boblevann.
Fakta: Sanguine Brasserie
Kirsten Flagstads Plass 1
0150 Oslo
21 42 21 42
Meny: ★★★★
Mat: ★★
Miljø: ★★★★
Service/Effektivitet: ★★
Pris: ★★★
Totalt: 15
Svak utførelse på Operaens sjøside.
– Men her må man altså ha solbriller selv om man sitter i skyggen. Salt, som hadde tilbragt uken inne i kontorfelleskapets behagelige skyggeland, satt nærmest blendet av refleksjonen fra de hvite marmorveggene og den blanke vannflaten utenfor. Heldigvis skyet det til, og Salt fikk lest menyen uten å haste tilbake til jobb for sine Raybans.
Turistagn
Det var ingen liten meny som lå på bordet. Internasjonale klassikere som cæsarsalat, forretter, hovedretter og småretter. Skandinaviske kjenninger med tvist. Gravlaks med råkuttet tunfisk og vårrullchips.
– Det hadde jo vært morsomt å prøve hurrablandingen «Smaker av Norge» for å se hvordan Fursetgruppen presenterer landet vårt til det tassende speilrefleksfolket utenfor praktbygget, men…
Pepper lot seg heller friste av steak sandwich. Salt var sugen på sjømat, og foreslo å dele en forrett av sjøkreps før Operaens kremede fisk- og skalldyrsuppe.
Mattetrøbbel
– Jeg lurer på hvorfor dette skjer så ofte i Norges restauranter, undret Pepper.
Sjøkrepsene hadde ankommet bordet, tre stykker. Det var to gjester. Et spørsmål om økt porsjon på grunn av den åpenbare divideringsutfordringen hadde vært passende, mente Pepper.
– Det er uansett en fin linje mellom det delikate og det litt udelikate når det kommer til skalldyr, sa Salt og pirket vekk den mørke «strengen» fra det kokte krepsedyret.
– Du kan få to.
Den medfølgende timian- og pimentokremen kom i små klatter på tallerkenen og var god, dog noe intens mot de kokte og ikke helt freshe sjøkrepsene. Sjelløs og kald asparges dro heller ikke opp.
I brasseriet var det nå en typisk sommerlig blanding av amerikansk sightseeing-pause på langbord, sommerlunsj blant mellomledere, og godt voksne par som så ut til å ha svært god tid med sine kokte reker og glass med tørr hvitvin. Tid hadde Salt og Pepper derimot ikke mye av denne formiddagen. De skulle jo tross alt tilbake til jobb.
– Tror du de har glemt oss? undret Pepper.
Det var over en halv time etter at den delte forretten var ryddet vekk, og 20 minutter etter at de hadde spist siste skalk fra brødkurven. Det var ikke fullt på uteserveringen, likevel hadde den første imøtekommende effektiviteten blitt snudd til et fravær av både mat og service.
Tørt kjøtt, bløtt brød
Fiskesuppe og kjøtt kom uten noen videre presentasjon fra den tidligere så oppmerksomme servitøren. Her er allikevel et kort utdrag:
I overkant salt, kremet fiskesuppe med mye smak av fennikel. Noen små biter laks, to hele kamskjell gitt vel mye varme. En helt grei suppe.
Steak sandwich: Tørre, seige og totalt smakløse kjøttstykker plassert over salat oppå en brødskive, eller rettere sagt svamp, som har dratt all kjøttsaft og salatdressing til seg og endt opp med en lite heldig konsistens.
Salt og Pepper kastet i seg det de klarte og ba om regningen, som kom på 750 kroner for tre retter og mineralvann.
– Det er en tydelig tanke bak hva de driver med på Sanguine, sa Pepper på vei tilbake til syklene.
– Rettene og menyen følger en tydelig plan om å gi de besøkende følelsen av det lille ekstra. Det er bare så synd at de er så kjipe med råvarene, og at de bommer så totalt med utførelsen.
– Rekker vi en softis på vei tilbake til jobb?
– Fremdeles sulten?
– Jepp.
Les alle Smaks vinsaker her: Vinguiden
Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.