Nabolagslykke

Tekst

Med Kolonialen har finske Pontus Dahlström lyktes med det han satte seg fore: Å skape en skikkelig god nabolagsrestaurant.

Eieren hilste blidt på alle gjester, enten de kom inn fra gaten eller interiørbutikken Eske, som har sømløs åpning inn mot restauranten og tilsynelatende har stått for interiøret også.

Fakta: Kolonialen

Sofies gate 16, Oslo
Telefon: 90 11 50 98
kolonialenbislett.no

Meny ★★★★★
Mat ★★★★★
Miljø ★★★★★
Service ★★★★
Pris ★★★★★
Totalt 24

Elegant og upretensiøst

Det er som om Kolonialen alltid har vært der, med sin sjarmerende blanding av nytt og gammelt, utebenker i vinduspostene, sjakkrutet gulv, bord tett i tett, fine speil og rare lamper – blandet med bøker og rariteter i hyllene langs veggen og mellom lokalets to avdelinger.

En ettåring bablet lykkelig mellom sine foreldre, innehaveren anbefalte musserende før maten, og en kelner satte tykke, saftige skiver hjemmebakt brød sammen med en raus klump herlig salt smør på bordet.

Pontus Dahlström har forlatt topprestauranten Maaemo og skapt noe helt annet. På Kolonialen er det hverken smaksmeny eller delemeny. Det er østers og spekemat som snacks, et utvalg forretter, tre hovedretter og et par desserter i tillegg til ost på menyen, alt til publikumsvennlige priser uten at det kan beskrives som billig.

Vinlisten er liten, men nennsomt utvalgt og godt priset. Som sagt: Kolonialen er en nabolagsrestaurant ment å brukes, ikke spares til de store anledningene.

Elegant og upretensiøst

Og maten? Den er en elegant og avansert, men likevel upretensiøs, en kombinasjon av fransk tradisjon og nordisk aroma. Tre fine de claire-østers fikk vakkert grønnskjær av persille og hyllebæreddik. Kombinasjonen av topp østers og hyllebær ble subtilt magisk. Salts egen forrett var genial i sin enkelhet: En halv hjertesalat smurt med hvit rømme og raust dekket av salt løyrom med et gyldent dryss gresskar over.

Servicen er ikke stiv og perfekt på Kolonialen, men varm og behagelig. Det gikk i overkant lang tid før Salt og Pepper fikk bestille vin; de savnet en asjett å legge brødet på; pausen mellom første og andre rett var litt i lengste laget, men slikt er bagateller.

Ferske, perfekt tilberedte kantareller i kraft, servert med bløtposjert egg og lettsyltet gresskarspaghetti, var sensommerlig smakfullt. Salts biff tartar med friterte brødsmuler og et dryss av pulverisert løpstikke kunne derimot tålt litt mer syre og salt for å skape kontrast i retten – den var svært god, men ble litt flat i lengden.

– Jeg er glad jeg valgte to forretter og en av dem med kjøtt, for selv om denne broccolien er utrolig velsmakende, holder den egentlig ikke som en hovedrett, sa Salt om menyens vegetarhovedrett, broccoli tilberedt i brunet smør servert med hasselnøtter, ost og trøffel på et underlag av «grillet» fløte.

Pepper fortsatte sin vellystfest med flyndre perfekt posjert i salt melk og pyntet med kålrabi og blåskjell. Fisken hadde bevart all sin gode sjøsmak takket være en forsiktig varmebehandling.

Foto: Fartein Rudjord

Foto: Fartein Rudjord

Foto: Fartein Rudjord

13

Velbalansert

Dessertene så ut som is med knust frokostblanding, men utseendet bedro. Både lavendeliskremen med sjokoladesmuler og melkekaramell, og bringebær med krem, kjeks og iskrem på sitrontimian hadde friske smaker og var fint herbale, og sødmen unngikk å bli overveldende.

I det hele tatt var måltidet ekstremt balansert. Det mettet godt uten å føles tungt, og regningen var også en behagelig opplevelse. Med i realiteten fire retter, aperitiff og et par glass ekstra vin hver i tillegg til en flaske, kom kvelden på 2300 kroner. Det er fullt mulig å ha et tilfredsstillende måltid for langt mindre på Kolonialen, og Salt og Pepper har veldig lyst til å komme tilbake.

– Hvis vi hadde bodd i nabolaget, ville vi vel gått hit hele tiden, ville vi ikke? spurte Salt.

– Vi hadde hatt skrumplever, skal jeg si deg, svarte Pepper.

De kommer tilbake.