Luksus koster

Tekst

Luksus. Nodee har forlatt Majorstuen og åpnet i Barcode-kvartalet. På grunn av fotorestriksjoner fikk DN ikke tillatelse til å fotografere restaurantens lokaler. Foto: Sune Eriksen

«The sky is the limit» på Nodee Sky. Men er du villig til å betale prisen?

Ikke se ned, se ut. Se solen over fjorden, se blokkene­ på Sørenga, se det nye Oslo mens du sklir skrått opp­over­­ mot toppen av Barcode. Kom i snakk med en bergenser i restaurantinteriørbransjen og hør ham si: «En lampe her er et helt budsjett for meg».

Fakta: Nodee Sky

Dronning Eufemias gate 28, Oslo
Telefon: 23 62 40 10
nodee.no

Meny ★★★★★
Mat ★★★★
Miljø ★★★★★
Service ★★★★★
Pris ★★★
Totalt 22

Japansk glamour

La deg omslutte av gull, granitt og geometri. Ikke la deg sette ut av pinnene på bordet, eller av den faste menyen til 1000 kroner.

Du kan dette nå, alle ordene, alle smakene, den lange rekken av små retter.

Bare nikk velvillig, velg en god riesling fra vinlisten og ta imot.

Du vet nå at japanernes utsøkte gourmetmat er en ny oppfinnelse, at på knappe 20 år har asiatisk mat gått fra å være sær og rimelig mat i små restauranter til å bli det fremste i internasjonal restaurantluksus. Nigiri er kioskmat for fotfolket nå, det skal mer til for å imponere deg og dine.

Helt fra første rett er maten eksklusiv og kompleks. Strøkaviar i pinsettmengder på toro – tunfiskmage – rullet inn i hvit reddik på en seng av ponzugelé, spinat med sesam dandert som en konfektbit og såvidt stekt laks kombinert med hvit trøffel og ponzu,­ er bare begynnelsen på måltidet.

De kommer servert i hver sin rustikke keramikkskål dandert på en røff furuplanke, et Instagram-vennlig tilfelle av wabi sabi, fullkommen ufullkommenhet midt i glamouren. Billedvennlig er også squashtempuraen med bladgull, trøffel, avocadogrønn tofukrem og en fritert squashblomst hengende fra et metallstativ ved hjelp av en seig, syrlig gresskartråd, sistnevnte en ny smaksopplevelse.

Foto: Sune Eriksen

Foto: Sune Eriksen

12

Staffasje

Men smakene på Nodee Sky er mer nedtonet enn vanlig på moderne asiatiske restauranter, til tross for alle sauser og garnityrer. Måltidet er en versjon av kaiseki, der rett følger rett i en nesten rituell rekkefølge. Også kelnerne opptrer nærmest rituelt, der de spankulerer på rekke med hver sin store bolle i hendene på vei til et nytt bord med mat.

Sushi-nigiri er like forseggjort garnert som første­ rett, med ørsmå hauger av sitrus, løk og chili på fiskestykkene.

Men ikke alt gjør de rene råvarene en tjeneste.­ Makrell er moteriktig, men i sushi blir smaken av fiske­fett i overkant kraftig. En rød, ketchupaktig chilisaus overdøver søtlig kamskjell servert med sjøgress og sesam­aske. I det hele tatt er det mye estetikk uten at det gjør noe for smakene. Rosalubben sjøkrepshale på et hvitt fat malt med en saus av svart hvitløk ser ut som et ark med stilisert kalligrafi, et kunstverk i seg selv, men sjøkrepsen har fått akkurat litt mer tid på varmen enn den trenger.

Prisen av luksus

Det er først ved fjerde møte med trøffel, i en mild gresskarpuré servert med saftige, ­tynne skiver av and, at smaken omsider får tre frem. Inntil da har den ellers fungert som staffasje.

En skumsaus ved siden av saltfete wagyu-biffbiter på toppen av en aubergineskive imploderer ved berøring. Kombinasjonen av sjokolade og bær i desserten er frisk og balansert. Det har vært mange retter, men egentlig ikke så veldig mye mat. Husk på at de beste japanerne aldri spiser seg mer enn 80 prosent mette.

Be om regningen og dra kortet uten å blunke. 3600 er ingenting i våre dager, du vet hva luksus koster.

Dessuten blir du fulgt til heisen ned.

Ikke se ned, se ut. Se lysene blinke, se innover mål på mål med kontorlandskap i svart og grått, tenk litt på «The Matrix».

Hva føler du nå? Var det dette du drømte om da du klaget over nisseluelandet Norge? Du har sett fremtiden og smakt på den, men er du villig til å betale prisen?