Fortsatt sus i glemt legende

Tekst

«Barock'n'roll». Interiøret var nok en smule mer avdempet og konservativt i gamle dagers Annen Etage. Men dukene er fortsatt hvite.. Foto: Sune Eriksen

Ikke glem Annen Etage. Den en gang så sagnomsuste restauranten byr på glitzy interiør og god mat til en grei pris.

Theatercaféen er kjent for sine kjendiser og rikfolk, men lenge hadde Hotel Continental et minst like sagnomsust sted: Annen Etage. Den klassiske restauranten med draperte gardiner og krystallkroner fikk Norges første Michelin-stjerne i 1984. Her hadde Alain Chapel, den legendariske kokken bak nouvelle cuisine, flere gjesteopptredener for Oslo-fiff og reportere.

Men tiden løp fra Annen Etage. I 2006 overtok Petter Stordalen og Ole Jonny Eikefjord. Inn med bling, plysj og skinn. «Barock’n’roll er stikkordet», ifølge hotellets nettsider.

Fakta: Eik Annen Etage

Stortingsgaten 24–26, Oslo

Telefon: 21 54 79 70

eikannenetage.no

Meny ★★★★

Mat ★★★★★

Miljø ★★★★★

Service ★★★★★

Pris ★★★★

Totalt 23

God mat og overprisede vinpakker

Men en rolig januarkveld var det lite barock’n’roll å spore. Stillheten ble bare brutt av en eldre, dresskledd herres skingrende mobiltelefon.

Annen Etage tilbyr en femrettersmeny til 595 kroner, og den kan reduseres til tre eller fire retter. I tillegg tilbys et par klassikere som østers, Kalix-løyrom og indrefilet med bearnaise. Et gigantisk vinskap er blikkfang i rommet, men likevel fikk ikke Salt og Pepper se vinkartet uoppfordret. I stedet pusher Annen Etage to vinmenyer til 495 eller 695 kroner.

Ujevnt i nabolaget: Grand Café for hvem?

Salt fikk champagne, mens Pepper bestilte «Tommys Margarita» fra den tilliggende baren, som må være en av Oslos stiligste. Små rugbrød hadde deilig smak av sirup og brunet rømmesmør, inspirert av skånsk kavring, for både hovmester, kjøkkensjef og bartender kommer fra Sør-Sverige.

Sprøtt kyllingskinn er blitt en slager på gourmetrestauranter. Annen Etage leverte i stedet nydelig sprøtt svinesvor med lun skogsmak fra steinsoppmajones og timian.

Oppgradert

Første rett var et vinterblekt syn: kveite råmarinert i yuzu med tynne skiver av smakløs champignon og en krem på soyabønner som ga en litt tørr følelse i ganen. Det ble i overkant syrlig og ubalansert. «Syltet agurk» var derimot en vidunderlig og overraskende kombinasjon av smaker. Chunky biter av behagelig syltet agurk, skum med smak av røkt ål, sprø flak av indisk papadum (flatbrød av linsemel) og frisk karse.

Torsken var perfekt posjert, servert med en søtlig krem på brunet, karamellisert blomkål og en saus med dyp østerssmak og myke tapiokaperler.

Salt og Pepper hadde valgt den oppgraderte, dyreste vinpakken til 695 kroner. Servitøren beklaget at den hvite burgunderen de egentlig skulle fått, var korket. I stedet for å gi dem en annen hvit burgunder, uvisst hvorfor, fikk de en sancerre fra Paul Thomas, fruktig og balansert. En gjennomgåelse av vinpakkene viser at fortjenesten er høy, og desidert høyest for den dyreste.

– Å oppgradere vinpakken er en bra deal bare for restauranten. Neste gang finner vi heller en god flaske, sa Pepper.

Pannestekt «Iberico presa», fra det spanske, nøtteforede svinets skulder, kom med søt rødkålgelé, en smakssterk sellerirotpuré og grønnkål stekt med masse smør.

Historisk sus

– Nei, dette funker ikke, sa de to damene på nabobordet om desserten: iskrem med smak av ristede mandler og en granité av bitter blodappelsin. Salt og Pepper syntes heller ikke den var høydepunktet.

Annen Etages kjøkken er kanskje ikke så grensesprengende, men likevel akkurat overraskende nok. En femrettersmeny er full av deilige smaker og gir god valuta for pengene. Med vinpakke, aperitiff og kaffe endte regningen likevel på 3000 kroner. Men bak det litt flashy interiøret er dette fremdeles et sted Oslo bør ta vare på.