Dagens dobbel

Tekst
Foto
Fannrem

Peanøttsmør, kokosflak og karamellsaus – i urbane nytolkninger av grøt teller toppingen mest. På Fannremsgården topper de grøten med grøt.

Halvfest. Slik pimper de grøten når det er halvfest i Orkdal: Byggmelsgrøt kokt på skummet melk får topping av rømmegrøt og forvandles til fortånnågraut.  

Peanøttsmør, kokosflak og karamellsaus – i urbane nytolkninger av grøt teller toppingen mest. På Fannremsgården topper de grøten med grøt.

Det finnes grøt til enhver anledning i farmor Gunvor Skauges håndskrevne oppskriftsbok. Med sirlig løkkeskrift står «Rømmegraut til 30 personer» nedtegnet på en side.

I vokabularet fra Fannremsgårdens kjøkken, der Jon Fredrik Skauges familie har holdt hus siden slutten av 1800-tallet, har kombinasjonsgrøten fortånnågraut vært vanlig til halvfest. «Fortånnå» betyr at det er et tynt lag grøt på toppen av den vanlige grøten.

– Når det er halvfest, snakker vi om en pimpet byggmelsgraut, kokt med skummet melk i stedet for vann, med rømmegrøt over.

– Når er det egentlig halvfest?

– For eksempel når vi feirer at slåttonna er ferdig.

Kombinasjonsgrøt serveres også til fest, men da kan det være snakk om en rikere sammensetning, som den kraftig innkokte mølsgrauten med et lag rømmegrøt på toppen.

Grøttradisjonene er ulike fra bygd til bygd og landsdel til landsdel. Mange steder spiser folk spekemat til rømmegrøt, mens på Røros spiser de gjerne fisk.

Grøt-boom

Restauranten Grød dukket opp i København i 2012. I London og New York er grøt blitt hipsterføde. Nylig kom kokeboken «Grøt på ville veier» ut i Norge, og en av forfatterne, Ann Kristin Wang, har kalt grøt for Norges pasta.

Fakta: Tradisjonsmat 3: Grøt

På Fannremsgården i Sør-Trøndelag står den tradisjonsrike, norske kosten i høysetet. 

Bonde og historiker Jon Fredrik Skauge leverer meieriprodukter til restaurant Credo i Trondheim.

I D2s serie viser han gamle teknikker og oppskrifter fra det norske kjøkkenet. 

I nytolkningene av grøt handler mye om toppingen – som frukt, ristede nøtter, peanøttsmør, kokosflak, kompotter og salt karamellsaus. Noen definerer risotto som grøt.

Nylig laget Heidi Bjerkan fra restaurant Credo pop-up-restaurant med grøt inspirert av Fannremsgårdens fortånnågraut. På toppen hadde hun puffet gryn, bjørkesirup og revet fenalår.

– Grøten er urgammel i kostholdet som basismat og finnes over alt i verden. I Afrika lager de andre typer grøt enn her, sier Jon Fredrik Skauge.

I grovkjøkkenet i kjelleren på gården har han en grue med krok over, som til grøtgryten før i tiden. Å koke sammen korn eller mel med vann eller melk, er trolig en like gammel skikk som korndyrkingen.

I Borgartingsloven fra rundt 1200-tallet, het det at grøt kunne kokes også på helligdager. For grøten var «så hellig at for den må ingen bøte», ifølge Henry Notakers bok «Ganens makt».

Barsel

– Folk spiste kald grøt, oppvarmet grøt og stekt grøt. Man måtte basere seg på de råvarene som var tilgjengelig. Mye var knyttet opp mot melken, og karbohydrater fra melet, som var byggmel, ikke hvete. Å spise kjøtt var ikke daglig kost, sier Skauge.

Han forteller at grøten lenge ble spist fra samme fat.

– Min farmor husket at moren hennes kjøpte tallerkener omkring 1920, slik at skikken med å spise av samme fat ble avskaffet på gården.

Smør og søm. Rømme og smør fås kjøpt på Fannremsgården, men bonde Jon Fredrik Skauge driver også med bunadssøm, veving og annet tradisjonelt tekstilarbeid.  

Sendingsgrøt var en viktig tradisjon; naboer og kjente sendte grøt til gården når det var bryllup, gravferd eller barsel. Det siste ble også kalt barselgrøt; når kvinner nettopp hadde født barn, fikk de tilsendt rømmegrøt med kokt egg på toppen. Den særlig kraftige kosten skulle hjelpe dem til å komme til krefter igjen.

Eggegraut var det også vanlig å sende. Eggegrauten kan minne om pudding, og får en kornete konsistens, nesten som semulegrøt, fordi eggene får koke med.

Jon Fredrik Skauge bruker eggegrøten gjerne som dessert eller pålegg til vafler. Han legger kald eggegrøt i en skål og har rosiner på toppen, med en rød saus til. Han husker en gang det skulle være selskap på gården:

– Det kom en bolle med fem liter eggegrøt. Den åt vi på lenge.

-
+

Byggmelsgrøt (vassgraut)

  • 2lskummet melk
  • 0.50lbyggmel
  • 1tssalt

Rømmegrøt

  • 0.50lrømme
  • 1dlvann
  • 2dlhvetemel
  • 0.50lmelk
  • 1tssalt

Slik gjør du:

  • Ha melk og mel i en kjele og pisk sammen, sett på platen og rør hele tiden til det koker, la det koke i ti minutter. Smak til med salt.

 

Rømmegrøt

  • Bland rømmen og vannet i en kjele og kok under lokk i fem minutter. Sikt på halvparten av melet og rør godt. La massen stå og koke på svak varme til fettet kommer frem. Ta av fettet med en sleiv, rør inn resten av melet og spe med melken. Ta litt om litt melk og mel og rør godt mellom hver gang. La grøten koke i fem minutter før en smaker til med salt.
  • Ved servering blir det lagt en god porsjon med byggmelsgrøt i bunnen av tallerkenen, så blir den «fortånnet» med et lag med rømmegrøt.
  • Serveres med sukker og kanel, smør eller rømmegrøtfett.

 


-
+

Eggegraut

  • 2lmelk
  • 250gsmør
  • 500gsukker
  • 12stkegg
  • 10sshvetemel
  • 1tspomeransskall

Slik gjør du:

  • Melk, smør og sukker blandes i en kjele og settes på platen. Rør så det ikke brenner seg, la blandingen koke i cirka 15 minutter.
  • Egg, mel og 2 dl av melken vispes sammen til en fin røre, som så has i den kokende melken. Bruk gjerne en sil, slik at det ikke danner seg store klumper.
  • La grøten koke fem til ti minutter slik at den får satt seg. Eggene gir grøten en litt kornete konsistens som kan minne om semulepudding. Smak gjerne til med litt revet appelsinskall, eller pomeransskall.