Glemmer ikke hvem som lager melken

Tekst
Foto

Vikingmetode. Med nyere utstyr og full kontroll over hygienen produserer Hans Arild Grøndahl ferskosten Nýr omtrent slik vikingene laget ferskost: på kort tid, med syrnet ostemasse i store poser som får dryppe av seg.  

På vanlige gårder tas kalven fra moren i løpet av første levedøgn. Bonden bak suksessosten Nýr gjør det litt annerledes.

Da Hans Arild Grøndahl var 23 år, ble han spurt om han ville overta gården etter faren. Grøndalen gård på Nes i Akershus hadde vært i familiens eie siden 1600-tallet. Han var vokst opp med hesjing av høy, krevende fjøsstell og bare én ferie som han kan huske – en dag på «Skibladner» på Mjøsa. «Jeg kan ta over, men jeg orker ikke kuene», svarte han.

I dag står han i det friske løsdriftsfjøset», omringet av tilfredse kuer og kalver. I hjørnet ligger kua Mormor, som kan kalve når som helst. Kuene går ut og inn som de vil hele året – ute har de utsikt over slake jorder, løvtrær og elven Glomma som flyter rolig forbi.

Fakta: Grøndalen gård

Økologisk drevet gård

400 år gammel gård på Nes i Akershus.

Drives av Hans Arild Grøndahl og Anne Birte Olsen, med vekt på dyrevelferd.

Har 19 melkekyr. Alle kalver får die moren i to måneder. 

Produserer den syrlige ferskosten Nýr, første produkt som har fått dyrevelferdsmerket.

– Jeg traff en jente fra Kristiansand, sier Grøndahl.

– Da hun kom hit, sa hun: «Tenk å kunne vokse opp på en gård med dyr!»

Slik endte Hans Arild Grøndahl og Anne Birte Olsen med 19 kuer, et suksessrikt meieri og fire barn som alle har lyst til å overta gården, som er økologisk sertifisert. Solcellepaneler skaffer nesten all strøm. De siste årene har de begynt å tjene penger på ferskosten Nýr, som er det aller første produktet som har fått Dyrevernalliansens dyrevelferdsmerke. Det vil si at Dyrevernalliansen går god for at dyrene har hatt et godt liv.

Kjøkkensjef Esben Holmboe Bang ved stjernerestauranten Maaemo i Oslo var blant de første til å hylle den nye norske ferskosten, som i dag brukes av topprestauranter over hele landet, blant annet Kontrast, Statholdergaarden og Feinschmecker. Kokkenes begeistring skyldes at Nýr er syrligere enn de fleste ferskoster, og tåler koking i varmretter.

– Hvordan kom dere på ideen om Nýr?

– Anne Birte begynte på et ystekurs med franske Pascale Baudonnel. Vi fikk lyst til å produsere ost selv. Så kom vi over labneh, den arabiske ferskosten. Ferskost lages i alle kulturer: Franskmennene har fromage blanc, vikingene syrnet melk og hengte den opp i pose.

Paret bestemte seg for å lage labneh, men kalle det noe annet.

– Det var så enkelt og eksotisk. Det passet til oss.

Friluftsku. Når kuene er glade, blir bonden glad. Oppmerksomheten rundt dyrevelferd er blitt større de senere årene, og ostegründer Hans Arild Grøndahl har funnet ut at det lønner seg å være grei mot kua.  

Ku, kalv og business

Ifølge Dyrevernalliansen tas kalver på vanlige gårder fra moren i løpet av første levedøgn, på økologiske gårder etter tre dager. På Grøndalen gård får kuene beholde kalven i to måneder etter fødsel, før de skilles så skånsomt som mulig. Den første kalvefødselen der kua skulle få beholde avkommet, ble skjellsettende for Hans Arild Grøndahl.

– Kua strålte med hele kroppen. Det var som om hun sa: «Tusen takk for at jeg får være mor!» Da tenkte jeg: «Dette skal alle kuene våre få oppleve.»

Kuene på Grøndalen gård melker omtrent 20 liter om dagen, og kalvene drikker så mye og ofte de vil mens de går med mor. Likevel blir det butikk.

I det sterile meieriet fyller Grøndahl ostemasse i store, hvite tekstilposer som skal henge og dryppe av seg. Dagen etter er osten ferdig og kan fylles i begre.

– Jeg er veldig stolt av gården, kuene og osten. Og vi tjener penger. Da blir også hverdagen god, sier Grøndahl.

Kua strålte med hele kroppen. Det var som om hun sa: «Tusen takk for at jeg får være mor!»

Hans Arild Grøndahl – bonde

Han vil gjerne inspirere andre bønder til stolthet og omtanke for dyr og natur. Og til å skape noe selv, foredle produktene. Han har visjoner om å bryte ned barrierer mellom produsenter, forbrukere og store aktører i matbransjen.

– Kanskje kundene skal bestille kjøtt rett fra produsentene? Besøke gårdene? spør han.

– Med en smarttelefon kan de det.

Grøndahl er i det hele tatt en bonde som hyppig får besøk. Nylig kom kokker fra Maaemo for å smake melk rett fra jurene.

– Melk smaker forskjellig fra land til land. Det kommer an på hva dyrene spiser, om de beiter høyt eller lavt. Den smaker forskjellig fra kurase til kurase og fra ku til ku, sier bonden.

Maaemo-kokkene likte best melken til Isrosa.

Også forskere har kommet på besøk, noen helt fra Canada.

– Det er i hvert fall skrevet to doktorgrader om hvordan vi driver. Det handler om helse, tilvekst og økonomi, om hvilke naturlige tiltak kua bør ha.

Grøndalen gård selger også kalvekjøtt.

– Kuene mine er friske, og kalvene vokser raskt. Veterinærutgiftene er lave og slaktevekten på kalvene blir høyere. Ku med kalv gir god økonomi.

Anbefalte videoer

Kommentarer

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør