Lite trendfølsomt. Feinschmecker bør finpusse menyen, for håndverket kan de uten tvil. Foto: Fartein Rudjord

Der det freshe møter det gråhårede

Tekst

Feinschmecker er fortsatt i toppen, om enn litt for tung og tilbakelent.

Uranienborg Rotary møtes her hver uke, står det på et skilt utenfor Feinschmecker på Frogner. Nei, det er kanskje ikke her de mest trendfølsomme henger. Men i restauranten, som med duse jordfarger minner litt om et sobert høyfjellshotell, var det denne kvelden en behagelig miks av freshe par og lutryggede gråhårede. Innehaver Lars Erik Underthun gikk vennlig rundt og snakket med gjestene.

Pepper ville ha en øl og spurte etter en weissbier. Det hadde de dessverre ikke, sa servitøren, men de hadde hveteøl.

Fakta: Feinschmecker

Balchens gate 5, Oslo

Telefon: 22 12 93 80

feinschmecker.no

Meny ★★★★

Mat ★★★★★

Service ★★★★★

Pris ★★★★★

Miljø ★★★★

Totalt 23

Tungvekter på Frogner

– Men hveteøl er jo weissbier, hvisket Salt.

Anmeldelse av BA53: Nordisk komfortmat

Klassikere

Feinschmecker tilbyr en variert à la carte, i tillegg til en fireretters meny og en syvretters smaksmeny, som begge stort sett består av à la carte-retter. Små endringer var ikke noe problem: Pepper fikk bytte ut forretten med en fristende ravioli, Salt droppet osten.

En liten kopp fløyelsmyk gulrotsuppe kom før første forrett, som var vårlig og frisk: grønn og hvit asparges med hummerbiter – litt harde og seige, riktignok – myk og irrgrønn «ramsløkpannacotta» og soyavinaigrette, som ga en fin, salt dybde.

Peppers pastaputer var fylt med krabbekjøtt, dekket av bechamelsaus med parmesan og en syrlig, tomatisert skalldyrsaus. Kraftige saker, men veldig godt.

Klassikeren foie gras var varsomt stekt til bristepunktet i en vidunderlig, overraskende kombinasjon med søte bringebær og salt lakrisis. Det fungerte utmerket.

Skalldyrsuppen var fantastisk god; mørk og dyp i farge og smak. En liten pastarull fylt med eple ga litt sødme.

Feinschmecker-eier Lars Erik Underthun: – Å skjære grønnsaker er som å spille golf

Vinpakken besto av stødige, gode valg, som en Sancerre Les Bouchauds fra produsenten Riffault til suppen. Servicen var kunnskapsrik og avslappet: Når det var stille, sto servitørene i et hjørne og skravlet, ikke til sjenanse for gjestene, men likevel et tegn på at her er det litt armslag.

Etter den mektige, kremete suppen kom stekt piggvar i en kremet skalldyrsaus. Fisken var nydelig stekt, sammen med spisskål stekt i brunet smør. Men en blanding med valnøtter og sitrus fungerte ikke bra.

Tungt

I et hjørne fikk en eldre mann pisket krem til kaffen og diskuterte med servitøren om Ali eller Evergood er best. Lysbrent kaffe fra et røsteri på Grünerløkka var ikke oppe til diskusjon en gang.

Vårkyllingen var lyst og saftig kjøtt, med spinat og både blomkålkrem og potetkrem. Det ble mye krem, og noe mer syre hadde gjort seg. Osten var på ingen måte en lettvekter: Verdens beste ost, Kraftkar fra Nordmøre, var fritert og kom med en mørk sjokoladesaus. De fikk en Tawny portvin fra Noval, lagret 20 år, men til den fete osten hadde det nok passet bedre med en fruktigere Late Bottled Vintage. Desserten var ikke så spennende: luftig «millefeuille», butterdeig, med pasjonsfruktkrem og vaniljeis. Så fikk de et lite glass kirsebærkrem som mest smakte bare krem, i tillegg til to «petit fours», bringebærgelé og sjokolade fylt med peppermyntekrem.

Med vinmeny, aperitiff og kaffe kom regningen på 5500 kroner. Det er en kunst for et kjøkken å komponere en meny, en kunst Feinschmecker bør finpusse. For håndverket kan de uten tvil. Og selv om Salt og Pepper elsker det tradisjonsrike ved Feinschmecker, kunne de ha ønsket seg litt mer tøying av grenser.

Anbefalte videoer