- Vaffel er nesten obligatorisk

Tekst

Vil du få varsel hver gang Sarah Hambro publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Norske vafler har egg og melk. Topprestauranten Maaemo steker dem med oksefett og fermentert bokhvete i tillegg. Foto: Sune Eriksen

- Der det er kaffe, er det veldig ofte vaffel, sier Esben Holmboe Bang på Maaemo i Oslo. Her er vaffelens historie.

Årets valgkamp begynte med vafler, og handler fortsatt om verdier. Men vaffelen er en internasjonal verdi, spisset i Norge.

Brød, vafler, kake – alle har samme opphav: En rund, flat kake av korn og vann stekt på begge sider på en stein. Først en gang i jernalderen begynner de tre å skilles ad, med redskaper som sparer tid og steker kaken på begge sider samtidig.

Når de gamle grekerne når sin storhetstid, stekes kakene mellom to brennhete metallplater og får navnet obleios.

Med tiden blir vaffelmaker et yrke; i middelalderen lager obloyeurs grove vafler på flate jern, og selv kirken tar vaflene inn i varmen – nattverdsoblatene har sitt navn herfra.

En gang på 1200-tallet kom det første vaffelmønstrede jernet. Åtte hundre år senere er vafler overalt, fra norske bensinstasjoner til vietnamesiske gateboder. Vaffelen kjenner ingen landegrenser, så hva er typisk norsk med vaffel?

– Det er en morsom oppdagelse at nordmenn har et generasjonsløst forhold til vafler, alle liker vafler, sier kjøkkensjef på Maaemo, Esben Holmboe Bang. Foto: Sune Eriksen

Alle elsker vaffel

– Da jeg fikk barn, oppdaget jeg at på alle tilstelninger er det alltid vafler. Hvis man er på cup eller foreldremøte: Vaffel er nesten obligatorisk. Der det er kaffe, er det veldig ofte vaffel, forteller Esben Holmboe Bang, kjøkkensjef på Maaemo i Oslo.

Da restauranten skulle fornye kaffeserveringen sin, var planen å lage en overdådig oppdekning med tradisjonelle småkaker. Slik gikk det ikke.

– Det folk egentlig spiser er bare vaffel, sier han, som isteden utviklet en vaffeloppskrift med fermentert bokhvete og oksefett.

For norsk vaffel er noe eget, mener Holmboe Bang, enten de serveres med brunost eller rømme. Vaflene i hans hjemland Danmark er tynnere og mer pannekakeaktige.

Les hva som skjedde da Salt og Pepper smakte Maaemos vafler Et lite stykke Norge

Vaffelhistorie

Den første kjente norske vaffeloppskriften er fra 1700-tallet, skriver vaffelgründer Stine Åsland i sin bok «Jeg ♡ vaffel» fra 2012; røren var full av alt det vanlige, men også av krydder som kardemomme og muskatblomme. Siden har vafler hatt en tydelig plass i den norske gastronomi, via Hanna Winsnes og Henriette Schønberg Erken til Ingrid Espelid Hovig. Og vafler ble ifølge Åsland den norske husmorens ære – de skulle serveres med selvtillit og uuttalt overbevisning om at de var bygdas beste. Vaffelen var blitt en selvfølge i norsk kultur.

Ingen i Norge steker så mange vafler som Norturas vaffelfabrikk på Revetal Foto: Knut Egil Wang

På Norturas vaffelfabrikk i Revetal i Vestfold går vaffelpressen het. Ingen i verden produserer like mange vaffelhjerter i året som fabrikken her. Og kommunikasjonssjef i Nortura Åse Kringlebotn vet godt hva en god norsk vaffel er: Den skal stekes i jern med hjerteform; ideelt sett med fem hjerter per plate. Hjertene deler vi med svenskene. Men:

– Den typisk norske vaffelen inneholder egg og er søt. Den svenske er ikke søt og inneholder ikke egg, de er nesten bare pisket kremfløte, mel og vann, sier Kringlebotn som forteller at vafler kommer høyt på listen over hva nordmenn bruker egg til.

Egg passer til mer enn vafler

– Når man bys på vafler er det gjerne stekt opp en svær bunke vafler. Kanskje er det beregnet to plater hver så man blir ordentlig mett. Smør, brunost, syltetøy, rømme og sukkerskål; alle mekker sin egen yndlingsvaffel.(Vilkår)

Politisk guide til vafler Verdien av vafler

Anbefalte videoer