I en rettferdig verden blir dette Frogners nye storstue

Tekst

Stort. Simon Weinberg har bakgrunn fra Bagatelle og Noma og driver nå vesle Bokbacka. Med Topphem involverer han seg også i stordrift. Foto: Javad Parsa

Fabelaktige småretter og hjertelig, kompetent service.

Snik-hipstrifiseringen av Oslo sentrale vest trer stadig nærmere: en burgerjoint her, en flaske Jura-vin der, et avslappet bistronomi der. Nå har mulig-geni og sydsvenske Simon Weinberg gitt Michelin-kandidaten Bokbacka på Frogner en mer omfangsrik og folkelig anlagt storebror ved Solli plass. Bokbacka er oppkalt etter bruket Weinberg vokste opp på i Skåne, Topphem er visst navnet på den større nabogården. Storsatsingen har overtatt lokalene til den forfeilede panamerikaneren Amerigo og har, så vidt Salt og Pepper kan erindre, beholdt mye av innredningen.

En svært hyggelig servitør kom med musserende fra den strålende britiske produsenten Ridgeview. I cocktailbaren underholdt to manbuns et knippe partysvensker som sikkert var bransjekolleger.

Fakta: Topphem

Henrik Ibsens gate 60C, Oslo

Telefon: 93 07 08 72

topphem.no

Meny ★★★★★

Mat ★★★★★

Service ★★★★★

Miljø ★★★★

Pris ★★★★★

Total 24

Svenske tilstander

– Stedet må jo minst kunne bespise 100 gjester, sa Salt og så seg rundt på regnvåte turister og vennepar. En kjent norsk skuespiller strenet alene rundt i lokalet – noe som i denne sammenheng må kunne anses løfterikt.

Svensk

På godt 2017-vis opererer Topphem med daglig skiftbare småretter og to enorme deleretter. Den svorske menyen er supplert med emojis, muligens inspirert av Asias mest fremoverlente restaurant: Gaggan i Bangkok. På plass er også råvarenes opprinnelse i parentes («Nøkkelvann» (sic)). Vi gikk for full femretter, som her heter «Skrovmål», supplert med alle småretter denne ikke inneholdt, med unntak av dessert.

– Ja, bare smak så mye som mulig! strålte den svenske servitøren.

Bestikket fisket han opp fra en liten skuff i bordet. Vin er en utfordring til et titall ulike og smakssterke retter, men en «mysig» vinservitør så både mot hvitt fra Burgund og nettopp Jura, før hun falt ned på sistnevnte. Vinlisten er tykk og god.

– Jura har utviklet seg enormt, har ikke lenger bare det oksiderte preget, beveger seg mot Burgund. Denne er crisp og mineralsk, sa hun, helte opp en himmelsk savagnin fra Domaine du Pelican. Vi kunne ikke sagt det bedre.

Nabosted. Bokbacka er oppkalt etter bruket Simon Weinberg vokste opp på i Skåne, Topphem er navnet på den større nabogården. Foto: Javad Parsa

Halvnytt. Topphem har overtatt Amerigos lokaler og beholdt mye av innredningen. Foto: Javad Parsa

Deretter var orkesteret i gang: Surdeigsbrød med svimlende kyllingsmør, saftige blåskjell med iskalde tomater og «snø» av fennikel og dill, makrell fra Oslofjorden kringsatt av eggegule, champignon, eple og selleri, knasende tacos av svin med kimchi og kruspersille, samt en umami-eksplosjon av et andeegg på 63 grader omgitt av nesten nøttete og syrlige urter, erteskudd og sitronverbena, gitt salt av crispystekt ost fra danske Thybo. Hypermoderne, leken, lokal og gutsy matlaging, på ingen måte redd for de store smaker. Vinen satt forunderlig godt til alt, men mot lammenakke fikk vi – tradisjonalister som vi er – smettet inn to glass nebbiolo. Kjøttet var grillet, kom med reddik, nepe og sennepsfrø. En kremet rett på selleri, kantarell og andehjerte kledde best Jura-vinen. «Sesongens legymer» ble nesten for salt av raus omgang med spekeskinke. Kjøkkensjefen var selv ute og serverte.

– Jeg gjenkjenner noe av stilen fra Bokbacka, han har virkelig en vidunderlig, unik palett, sa Salt.

Weinberg er tilsynelatende glad i det kremete, i salt, smør og trøkk, også med svenskenes karakteristiske hang til sødme, dill og det røkte. Maten synger.

Oppfordring

Etter en delt dessert av nyr-is med marengs, kaffe og én avec, la regningen seg på rett over 2500 kroner. De rommer mye lykke. Nå gjenstår det bare at de store gjestemasser oppdager stedet. Anse dette som en tilskyndelse.(Vilkår)

Anbefalte videoer