Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Vi koser oss ihjel

Tekst
I snitt spiser vi ti kilo sjokolade i året, og fire kilo annet godteri. Foto: Colourbox

I snitt spiser vi ti kilo sjokolade i året, og fire kilo annet godteri. Foto: Colourbox

Nordmenn er blitt litt sunnere, men spiser mer kjøtt enn noen gang, og sjokoladeforbruket er på topp.

Nesten halvparten av befolkningen spiser ikke frukt og grønt daglig. Og under en fjerdedel kommer opp i myndighetenes anbefaling om 500 gram grønnsaker om dagen.

Samtidig spiser vi mer kjøtt og får i oss mer mettet fett enn noensinne, og langt mer enn anbefalt. Inntaket av rødt kjøtt er redusert med mindre enn fire prosent siden toppen. Menn spiste i 2011 i snitt over en kilo kjøtt i uken, over det dobbelte av myndighetenes råd.

Det går frem av Helsedirektoratets årlige rapport om nordmenns kostholdsvaner, som nylig ble offentliggjort.

I sum gjør nordmenns kosthold og mangel på trening at vi er fetere enn noengang, og at kreft, fedme og diabetes 2 fortsetter å øke.

Rapporten gir Orkla-sjef Peter Ruzicka mye rett i at nordmenn ikke har endret kostholdsvanene særlig de siste årene.

I fredagens DN sa Ruzicka at folk flest sier en ting, og gjør noe annet, og at bare en liten gruppe spiser veldig sunt.

Størst forbedring er det i inntaket av sukkerholdig brus, fra 90 liter i 1997 til 58 liter sukkerholding brus per person i 2012. Men det er fortsatt seks ganger så mye som på 50-tallet.

For mye – for lite

I snitt spiser vi ti kilo sjokolade i året, og fire kilo annet godteri. Det er bare en liten reduksjon fra toppen i 2008.

– Det går riktig vei. Vi øker inntaket av grønnsaker, frukt og bær. frukt og grønt, men vi spiser fortsatt for mye salt, sukker og rødt kjøtt, og for lite grønt, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Jobb nr. én er mindre salt for avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Jobb nr. én er mindre salt for avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Hun viser til at det er store forskjeller i befolkningen der motpolene er unge menn med lav utdannelse og middelaldrende kvinner med høy utdannelse.

– Det er ikke så lett heller. Du skal ha stålvilje for å stå imot fristelsene som er overalt, med duftende varme pølser og bakervarer på hvert gatehjørne, sier Øien. Inntaket

Jobb nummer én

Direktoratet har gjort reduksjon av saltinntaket til jobb nummer én, og her er maten i dagligvarebutikkene viktigst:

– For å få til det er vi helt avhengig av et godt samarbeid med næringsmiddelindustrien. Og det har vi, sier Øien.

Orklas konserndirektør for kommunikasjon, Håkon Mageli, opplyser at Orkla har redusert saltinnholdet i Grandiosa med 30 prosent siden 2008, mens leverposteien nå har ti prosent mindre salt enn i 2010.

– Det må tas litt og litt, for ellers velger kundene andre mer saltholdige varer. Men bare ifjor kuttet vi fem prosent av saltet i enkelte varer, sier Mageli. Han viser til at Orkla også gjør omfattende tiltak for å minske innholdet av sukker og mettet fett.

– Tiltakene vi gjør får store effekter for folkehelsen, sier Mageli.

Les mer om mat og vin på Smak.

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fakta:

Under en fjerdedel av oss spiser 500 gram grønnsaker om dagen.

I i 2012 var forbruket av sukkerholding brus 58 liter per person. Seks ganger mer enn på 50-tallet

Fakta:

Under en fjerdedel av oss spiser 500 gram grønnsaker om dagen.