Delicatessen har siden 1999 servert tapas til Oslo-folk og etter hvert fått to småsøsken på Aker Brygge og Majorstuen. Vi la turen til den originale tapasbaren på Grünerløkka, i den hyggelige husrekken i Søndre gate, nederst ved Akerselva.

Selv om lokalet er lunt, med stearinlys, trebord og veggmaleri i varme farger var det kaldt. Servitøren var pakket inn i en tykk fleecejakke. Stemningen var avslappet også blant de andre gjestene. Det var ikke en dress eller stram drakt å se, og i baren satt noen og småpratet med betjeningen.

Frem til klokken 16 kan gjestene bestille fra en lunsjmeny med salater og sandwicher, eller velge fra den rikholdige tapasmenyen. Den er veldig langt fra rawfood, juicing, smoothies og andre helsetrender, men fylt med klassiske tapasretter, lett tilpasset norske ganer. Ikke alt er utpreget spansk heller.

For trofaste gjester kan tapasutvalget kanskje bli i overkant velkjent etter hvert. Men på tavlen stod også et par «ukens tapas», denne gangen oksekjake og kongekrabbe.

- La oss være ville og spanske og skeie ut med tapas, foreslo Salt, spent på hvor lang tid en tapaslunsj ville ta.

Ikke lenge etter kom servitøren med en trefjøl fylt til randen av tapasene de hadde plukket ut. Det så bugnende, friskt og innbydende ut, fra saftig brød og lagret ost, til grønne bønner og eksklusiv sjømat.

Lubne biter kongekrabbe hadde mildt, hvitt og saftig kjøtt og en sterk saus med masse pepper og chili. De grønne, kalde aspargesbønnene var tynne og knasende  sprø, med en syrlig tone fra sitronolje og tynne skiver syltet løk.

Argentinske villreker var dekket av et tykt lag salt utenpå skallet. Kanskje hadde saltbakingen gjort dem litt for tørre. Avocadomosen som fulgte med var god og syrlig for seg, men sammen med rekene ble den for dominerende.

- Vi skulle hatt rødvin til, sa Pepper og kikket rundt seg. Der var det alkohol på alle bordene, gitt.

- Det er vel som til lunsj i Spania, sa Salt.

Klassikeren «albondigas», kjøttboller, var kraftige og krydret blant annet med et snev av kummin. Tomatsausen var kokt inn lenge, og i salteste laget - for de som er glad i spanske kjøttboller er dette en ganske god versjon.

Kaffen var god, og servitøren tok smilende imot bestillingene på varm melk ved siden av og lettmelk, ikke h-melk.

Smårettmåltider blir ofte dyrere enn beregnet, og uten å ha ha hoderegnet underveis var vi spente på regningen. Men 660 kroner for en raus og variert tapaskombinasjon til to, mineralvann og kaffe er fullt akseptabelt. Og da kaffen var drukket opp og regningen betalt var det ikke gått mer enn 50 minutter, uten at det føltes som om det hadde vært noe stress.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.