Ute drev snøen vannrett langs Karl Johan. Da er det godt å søke tilflukt inne på Grand Cafés storslåtte lokaler mellom slagene i julehandelen. Blandingen mellom gammel storstue og mer morderne design føles hverken utdatert eller påtrengende hipt i en tid der alle steder helst skal ha et rendyrket konsept.

Det samme kan sies om menyen, godt innenfor komfortsonen for de fleste, men innslag av speltrisotto, kimchi og fermenterte beter viser at Grand Café har fulgt med i timen over mattrender de siste årene. Gjestene kan velge mellom dagens treretter eller mellom de litt ulne kategoriene «snacks», «mindre», «mellom» og «større». Her er det bare å følge magefølelsen.

Rå traver

Pepper gikk for dagens treretter og fikk starte med rå biter av laks, posjert vaktelegg og tapioka. Og ikke minst majones. Mye majones.

– Laksen smaker veldig godt, men retten mangler syre til å veie opp for majonesen, sa Pepper.

Salt så frem til en lett carpaccio av hest fra «mindre»-menyen, men kjente at lysten på rå traver sank da tallerkenen kom på bordet. Det bugnet i kjøtt surret rundt opphakket salat. Porsjonen lignet en rå indrefilet.

– Dette er altfor mye og ikke spesielt godt heller, sa Salt og skjøv den halvspiste retten til side.

Julestemningen og humøret kom tilbake da Pepper fikk sin nydelig møre svinevinge fint akkompagnert av rødkål og kålrotkompott. Ingen krumspring, bare enkelt og solid.

Salt fikk en liten tinntallerken med to stykker fritert og røkt kylling. Tilbehør var en rikelig klatt sitronmajones og kimchi. Sitronsmaken var så fremtredende at den bikket over i det bitre og kimchien minnet mer om tradisjonell surkål enn den sørkoreanske versjonen av fermentert kål. Røyksmaken hadde tydeligvis forduftet.

Den beskjedne porsjonen kom på en uregjerlig tinntallerken som snurret som et kompass ute av kurs hver gang den fikk ferten av kniv og gaffel.

– Det er mer majones her hvis du vil ha, sa Salt.

Les også: Slik lager du Bjørn Svenssons carpaccio

Grand finale

Siden porsjonsstørrelsene hadde forundret så langt, ble ingen overrasket da en halv pannacotta og en rikelig skål med crème brûlée ble satt på bordet. Frisk solbærsaus og marengs løftet pannacottaen til nye høyder. Crème brûléen var passe temperert og med et perfekt sprøtt lag av sukkerknekk på toppen.

Det times lange måltidet på to ganger tre retter og en flaske eplemost kom på 1100 kroner. De neste 25 minuttene frem til servitøren kom med betalingsterminalen ble brukt på å fordøye prisnivået målt mot kvalitet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.