<p>Meksikanske Coyos uteservering på Sørenga er det første spisestedet som får sol.</p>

Meksikanske Coyos uteservering på Sørenga er det første spisestedet som får sol.

Sterke farger og gode smaker på Coyo

Tekst

Vil du få varsel hver gang Salt & Pepper publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

En lunsj på Coyo er å si et helhjertet ja til et skamløst publikumsfrieri.

– Hadde ikke puritaneren i meg sagt at sprit midt på dagen ikke er greit, hadde jeg jammen bestilt meg en margarita, sa Salt med nesen i cocktailmenyen.

Ytterst mot Sørenga sjøbad, med måkeskrik og glitrende sommersjø, ligger Coyo, med sin hele-dagen-meny av meksikanske småretter, et imponerende tequila- og mezcalkart og stor uteservering som i motsetning til Sørengas andre spisesteder har noe sol allerede ved lunsjtider. Selv med bare et par bord besatt, håndhevet hovmesteren en streng justis på «vent på hovmesteren» i inngangen; til gjengjeld fikk vi velge bord fritt da vi først var innenfor.

Fakta: Coyo

Sørengkaia 165

Oslo

Telefon: 23 68 75 57

Meny: ★★★★★

Mat: ★★★★★

Service/effektivitet: ★★★★

Miljø: ★★★★

Pris: ★★★★

22 poeng

<p>Uteserveringen til Coyo er det første spisestedet som får sol på Sørenga. </p>

Uteserveringen til Coyo er det første spisestedet som får sol på Sørenga.

I tråd med norsk moral bestilte vi derfor en ingefær-spritzer, en herlig, frisk mocktail med bitt av ingefær mens vi planla måltidet.

Glatt og tropisk

Hele Coyo er et motstandsløst publikumsfrieri, med tidsriktig tropisk dekor på menyene, skarpe farger på utestolene, og en rikholdig meny med småretter stort sett mellom 100 og 150 kroner der restauranten anbefaler tre til fem retter per person for å bli mett. Guacamole serveres som en egen rett, tilberedt ved bordet.

Og her kom selveste guacamoletrallen, trillet av en kokk utstyrt med steinmorter og ferske råvarer. På et blunk tryllet han frem en frisk guacamole overdrysset med granateplefrø servert med en bolle chips til å hente avocadomosen opp med.

Smaken var akkurat så frisk og delikat man kan forvente av en god, fersk guacamole, og porsjonen var raus.

– Vi kan jo nesten bli mette bare av denne, sa Pepper, og det var før cevichen på havabbor kom, også dette en raus porsjon av grålig, marinert fisk som fikk visuell hjelp av oransje søtpotetterninger på turkis tallerken. Smaken var en fulltreffer: Her var fruktig syre og varme kryddere perfekt tilbehør til den kjølige fisken.

Ceviche med havabbor, søtpotet og lime på Coyo på Sørenga.

Kommersielt og godt

De to første rettene kom kjapt; da taquitosene omsider dukket opp, hadde vi sittet i en halvtime. Fritert reke var strukket så lang den var i minitacosen, og smakte godt, men en i overkant tomatisert chipotlemajones tippet akkurat denne litt for langt over mot junk food for vår smak. Taquito pastor med kyllingkjøtt og et friskt anstrøk av ananas som mildnet smaken av rå løk var derimot et høydepunkt.

Coyo er hemningsløst kommersielt og motstandsløs. Det er ingen forsøk på å fremstå som rufsete autentisk, bare innbydende. Men de lykkes.

Tostadas med svin på Coyo på Sørenga.

– Kanskje ikke dette er akkurat slik de ville servert maten i Mexico, men jeg synes dette er skikkelig godt og friskt, sa Salt.

Inntrykket forble det samme etter lunsjens tredje servering. Instagramvennlige, små vegetarquesadillas på blå mais med smeltet ost og sopp, samt en blanding av bønnestuing, svinekjøtt og en luftig haug av strimlede grønnsaker på toppen av et fritert tacoskjell var en fest for både øye og gane.

Grei service

Servicen gjennom måltidet var hyggelig nok, men ikke spesielt tilstedeværende. Den ene ginger spritzen kom først langt ut i måltidet, ingen gjorde forsøk på mersalg som kaffe, og vi måtte se lenge etter noen som kunne gi oss regningen. Likevel var det hele unnagjort på rundt en time.

Spesielt billig er det ikke, med hver vår alkoholfrie drink og tre småretter hver kom måltidet på 900 kroner. Det er kostbart for lunsj, men rimelig for en middag, og dette var mer enn nok til å mette i mange timer.

– Hit går jeg gjerne igjen, sa Pepper, og Salt var hjertens enig. Coyo er kommersielt og glatt, på grensen til det pregløse, men når maten smaker godt, er det ingen grunn til å klage over at omgivelsene føles som en filmklisjé. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk