Rema 1000 kuttet ut buregg allerede i 2011. Norgesgruppen vil fase ut egg fra burhøns innen 2019. Bunnpris sluttet nylig også å selge slike egg. Det liker ikke Ylva Freed leder i Norsk Fjørfelag. Hun er fremste politiske talerør for fjørfebønder.

– Jeg mener matkjedene tar valg på vegne av forbrukerne som ikke nødvendigvis er forbrukernes valg. Folk flest velger ikke etter produksjonsmetode, sier Freed.

Hun viser til en nylig landsomfattende undersøkelse der 41 prosent av forbrukerne svarte at pris, smak eller andre faktorer er viktigere enn produksjonsform.

– Vi skal produsere det forbrukeren ønsker å kjøpe!

I Norge er verpehønene enten frittgående i store, innendørs anlegg, eller de inngår i økologisk produksjon med uteområder og spesialfôr. Eller de lever i såkalte miljøbur, med tilgang til vagle, strøbad og rede. Men nå vil altså flere av de mektige matkjedene ikke ha egg fra miljøburhøns lenger.

– Men næringen må forholde seg til fakta og fag. Vi kan ikke si entydig at en produksjonsform er bedre enn andre. Både frittgående og miljøbur er lovlige. Forskere innen området måler helt konkrete parametere. Fakta viser at det er noe høyere fôrforbruk, noe høyere dødelighet og noe mer arbeidsmengde for bonden, med frittgående høner. Det er ikke våre følelser som bør telle, men hva vi faktisk kan måle på dyrene, sier Freed.

Fjørfelaget får støtte fra tidligere konsernsjef i Norgesgruppen, Sverre Leiro, som ifølge Nationen mener det er en populistisk avgjørelse å ta bort buregg. Mens Norgesgruppen, også ifølge Nationen, sier at utfasingen er «et valg på et selvstendig grunnlag og oppfatning av hva forbrukerne vil ha».

– Er økologisk produksjon bedre for hønene, siden de får være ute?

– Da øker risikoen for smitte. Jeg mener det er fordeler og ulemper ved alle tre systemene, sier Ylva Freed.

Rå plomme

Fjørfebøndenes leder sitter på Theatercaféen, der de har egen eggemeny til lunsj. Hun bestiller biff tartar, litt for å vise hvor trygg norsk mat er. Salmonella i rå eggeplomme er ingen problematikk i Norge, og rått kjøtt glir ned uten fare. Selv jobbet hun med fjørfe da hun studerte til sivilagronom i husdyrfag ved Sveriges Landbruksuniversitet i Uppsala. Hjemme i Malmö i oppveksten hadde hun undulater og papegøyer.

– Jeg synes fjørfe er fantastiske, både morsomme og interessante. De ligner jo på dinosaurer og reptiler, trekk fra disse har blitt med evolusjonen. Fugler gjør som de vil, når de vil, samtidig er de utrolig tilpasningsdyktige. Man skulle tro at det ikke er noen individfølelse i en flokk med 7000 høner, men man ser i flokken at de har personlighet, sier Freed.

Nå i påsken spiser nordmenn omtrent 23 millioner egg, dobbelt så mye som ellers i året. Freed har likevel en bekymring; fugleinfluensautbruddet i Europa. Det har foreløpig ikke nådd Norge, men har kommet til Sverige, Danmark og Finland. Med vår og trekkfugltid, er det fare for smitte her også. Dette viruset er ikke farlig for mennesker, men kan være dramatisk i en hønsegård.

– Det gjelder å holde villfugler adskilt fra besetningene, både for å opprettholde dyrehelsen og mattryggheten, sier Freed.

Elsker fenalår

Fjørfelederen har regnet ut at hun spiser om lag 250 egg i året selv.

– Hva er det beste og verste ved norsk mattradisjon?

– Norsk fenalår er det beste! Jeg ble helt solgt da jeg smakte det. Hvorfor spise parmaskinke når vi har fenalår? Jeg serverer alltid fenalår hvis det kommer svensker på besøk. Det verste må være torskerogn på boks. Jeg har prøvd det, men skjønner ikke hvorfor vi skal spise det.

– Hva ville du servert Kongen?

– Selvlaget egg benedict med hollandaisesaus.

– Hva er det mest spesielle du har spist?

– Det må være en gryte laget av storfelunge, i Frankrike. Det var en liten restaurant drevet av en eksentrisk, fransk dame. Hun ville ikke la oss bestille den retten, mente vi ikke var vant til å spise den type mat. Men hun kom med en liten tallerken så vi fikk smake. Det var kjempegodt!

Påskefeiring med eggdekorasjon står for døren. Fra moren har hun lært å koke egg med rødt eller gult løkskall, te for brune egg og blomsten scilla for blåfarge, og hun bruker naturmaterialer tett mot skallet for å lage mønster. Men først har hun en melding til matkjedene:

– Jeg er redd for at fjørfenæringen må betale for at matkjedene fjerner egg fra miljøburhøns. De får være med på å betale regningen, mener Ylva Freed. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.