Kongen av Danmark. Smørmalt. Sitrondrops. Får du søte minner? Bestemor, eventuelt oldemor som rotet i veska og fant frem en knitrende pose? De knitrende posene og de gammeldagse smakene finnes fremdeles og blir stadig mer populære. På Dropsfabrikken Metier lages søtsakene på gamlemåten, upåvirket av sukkerfrykten som råder blant kostholdseksperter og småbarnsforeldre.

- Sukker er ikke skadelig så lenge du ikke overdriver. Dropsene våre er håndlaget godteri, noe folk unner seg, sier Fridtjof Strand. Sammen med søsteren Cathrine Strand driver han dropsfabrikken, som de overtok etter foreldrene. Frem til år 2000 lå fabrikken i Drammen, da søskenparet flyttet maskiner og utstyr til Rommen i Groruddalen. Her lages anisputer, polkagriser og kamferdrops etter oppskriftene fra 1918, da Carl. M. Hansen etablerte Dropsfabrikken.

Hveselyder

Kjellerlokalet dufter søtt av anis og lakris. Å komme inn i dropsfabrikken, er litt som å besøke besøke filmsettet til "Charlie og sjokoladefabrikken". Det er maskiner som gir fra seg hvesende lyder og damp, instrumenter som måler trykk, gryter, samlebånd og taubaner som sender utstyr frem og tilbake. Søskenparet er blide og fyker rundt i bukser fra Blåkläder, hvite collegegensere og smårutete konditorhatter. I dag skal de lage cachou og anisputer. Blandingen av sukker, glukose og vann bobler i kobbergryten, og Cathrine Strand rører med en diger trepinne. Hun måler stadig temperaturen. Hensikten med kokeprosessen er å bli kvitt alt vannet. Håndverket består blant annet i å forstå sammenhengen mellom temperatur og konsistens på sukkermassen. Hvorfor ble ikke sukkertøyene blanke? Slike ting må de forstå.

- Vi lærer stadig noe nytt, sier Cathrine Strand. Hun har i rødfarge. Deretter anisolje, og voldsomme dampskyer stiger fra gryten. Nå må ikke massen koke mer. Sammen med Fridtjof heller hun sukkerblandingen ut på et stort brett. De har tykke gummihansker på og elter massen manuelt så den blir glatt og elastisk.

- Hvis man gjør dette hjemme, bør man ha en bøtte iskaldt vann tilgjengelig. Får man varmt sukker på huden, legg hånden i bøtta med én gang, sier Fridtjof Strand.

- Det er kanskje ikke en aktivitet som egner seg å gjøre sammen med små barn?

- Nei, egentlig ikke.

Kronetrykk

Den røde, blanke sukkersjøen på brettet blir overstrødd med lakrisstrø. Deretter trykker de ned en form i massen, som støper sukkertøyene. Dropsmakerne har også en kokemaskin. Denne bruker de vekselvis med håndkoking, det kommer an på hva slags sukkertøy de lager. Også når de koker i maskin, må massen ha en runde med hånd-elting, for å bli perfekt. Deretter gjør samlebåndet resten; drar sukkeret til lange remser og kutter. Hvis det er stas-dropset kongen av Danmark som står på programmet, får det nydelig sekskantform og krone trykket inn i dropset når det går gjennom valsemaskinen. Fridtjof Strand kaller valsemaskinen for "hjertet i fabrikken". Den er fra 1931, og gir bringebærdrops, appelsinskiver og smørmalt sine karakteristiske former.

- Hva er viktig å tenke på når man skal lage drops hjemme?

- Mye handler om timing og nøyaktighet. Det må gå fort, når du først er i gang, før massen stivner. Alt må være mest mulig klart på forhånd. Du må vite hvor saksa er! sier Cathrine Strand.

- Det er vanskelig å gi en helt nøyaktig oppskrift. Man må prøve seg litt frem med mengder og temperatur, det kan bli litt feiling, sier broren. Selv bruker de 150 grader som makstemperatur, mens andre oppskrifter kan ha høyere.

Naturlige smaker

Fabrikken bruker naturlige, eteriske oljer som smakstilsetning i dropsene, men det er ikke så lett å finne i butikkene. Apotekene pleier å ha peppermynteolje, men ikke så mye mer. Hobby-og bakebutikker selger gjerne smakstilsetninger. Glukose eller druesukker fås også på apoteket, det hindrer massen i å sukre seg og gjør den klar og blank.

Etterspørselen etter dropsene øker, slik interessen for annet gammelt mathåndverk øker. Før påske er det rush i fabrikken.

- Er dere veldig populære foreldre?

- Ja, sier Fridtjof Strand med et smil. - Særlig på Halloween, da er det kø utenfor hjemmene våre. Da hører vi ungene rope: «Det er her det er!»

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.