Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Sammen mot matsvinnet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Liz Buer publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Klima og miljøminister Vidar Helgesen og kantinekokk Hong Le Thi Tuyet står sammen om å bruke all mat.

Klima og miljøminister Vidar Helgesen og kantinekokk Hong Le Thi Tuyet står sammen om å bruke all mat.

Fredag undertegner 11 bransjeorganisasjoner og fem statsråder en avtale om å halvere matsvinnet i Norge. Miljøministerens nye våpen mot matsvinn er en blid kokk fra Vietnam.

- Vi handlet hver dag til lunsj og middag, og spiste opp maten. Vi kastet ikke, forteller kantinekokk Hong Le Thi Tuyet. Denne holdningen har hun tatt med seg til Klima-og miljødepartementet, og det passer som hånd i hanske til Vidar Helgesens mål om halvere matsvinnet i Norge innen 2030.

Derfor er Hong blitt Helgesens nye våpen i krigen mot matsvinnet. På den nylige Eat-konferansen i Stockholm skrøt han av Hongs arbeid for å bruke all mat.

Hun kom til Norge fra Vietnam for 25 år siden, og var ikke vant til å kaste mat. Hjemme i Saigon-området jobbet hun med å høste kokosnøtter og selge dem på markedet.

- Norge er et rikt land, og et heldig land. I Asia er det ikke alltid nok mat og nok vann, sier hun.

Hongs «spezialsuppe»

- Hong er et kjempeeksempel på hvordan man kan unngå å kaste så mye mat. Ferskt brød den ene dagen blir ostesmørbrød den andre dagen og krutonger den tredje, sier Vidar Helgesen der han sitter i departementets kantine sammen med Hong, og spiser hennes «Spezialsuppe» til 17 kroner.

Fredag undertegner fem ministre og 11 bransjeorganisasjoner en forpliktende avtale om å ta knekken på matsvinnet. NHO, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag og Virke Hovedorganisasjon er av dem som skriver under, sammen med blant andre landbruks-og matminister Jon Georg Dale, nærings-og fiskeriminister Per Sandberg og helse-og omsorgsminister Bent Høie.

- Hvorfor kaster vi så mye mat?

- Mye forsvinner før maten kommer til husholdningene, men 60 prosent av matsvinnet er hos forbrukerne. Grunner kan være dårlig tid, at vi ikke tenker så mye over det. Og så har vi et datostemplingshysteri, fordi vi har sluttet å stole på smak-og luktesansen. Mange planlegger ikke nok. Hvis man har en liten rest etter middagen, kan den fryses ned og tas fram en annen dag. Det praktiserer jeg selv, sier Helgesen

- Er du blitt bedre til å ikke kaste mat?

- Ja, men jeg er lært opp både av generasjonen før meg og etter meg. Foreldrene mine opplevde 2.verdenskrig og det var ikke klimahensyn som gjorde at de spiste opp maten. Mens åtteåringen min har høy moralsk bevissthet på å unngå matkasting.

Bruker alt

Matsvinnet i departementskantinen er redusert til tre liter i uken. Hong forteller om flere ting hun gjør for å bruke alt.

- Brokkolistilker er gode til juice. Grønnsakrester går i suppe. Banan fryser jeg ned og bruker i smoothie. Jeg klarer å bruke alt, sier hun.

Til og med alt brødet. Nordmenn kaster 100.000 brød hver eneste dag, men ikke Hong. Ved kassen er det poser med krutonger som de ansatte kan kjøpe med hjem, smaksatt med hvitløk og urter.

- Noen kjøper brødkrutonger med til barna sine, som liker dem bedre enn chips! Og til noen som går på jakt, har jeg sagt; hvorfor ikke ha med krutonger til å spise når dere venter? Så de kjøper til å ha med på jakten, sier Hong og ler.

- Hva er det beste og verste ved norsk matkultur?

- Det verste er at noen nordmenn ikke spiser grønnsaker. Som en jente jeg jobbet med før, hun visste ikke hvordan et eple eller en potet ser ut. Jeg sa: Du må ha vitaminer! Det beste er fisken. Når jeg besøker mamma i Vietnam, tar jeg med makrell i tomat til henne.

- Hva ville du servert Kongen?

- Litt sunn mat. En salat med grønt eple og grønnsaker og reker. Og fiskesaus, sesamolje, koriander, lime og sweet chilisaus, sier Hong.

Overflodssamfunnet

Klima-og miljøminister Helgesen tror Norge vil komme langt med en forpliktende avtale om å redusere matsvinn.

- En bransjeavtale vil være mye mer effektivt enn et forbud mot å kaste mat. Ulike aktører skal finne ut av hvordan de best kan nå målene. Matkastingsproblemet er nok en sideeffekt av velstandsutviklingen og overflodssamfunnet. Men det har aldri vært dumt å husholdere med ressursene. Man skal ikke bruke moral i alle mulige sammenhenger, men matsvinn er galt på så mange nivåer. At folk i verden ikke har nok mat, at det er uheldig for klimaet, skadelig for det biologiske mangfoldet og undergraver mulighet for å produsere mat i fremtiden. Å redusere matsvinnet gir bedre økonomi både for husholdningen og samfunnet, sier Vidar Helgesen. Nylig frøs han ned en brødskalk. Han deler gjerne sitt beste tips mot matsvinn:

- Ha nok små plastbeholdere til matrester som kan fryses. Ikke sett kasserollen i kjøleskapet! Da står den der til restene kastes. (Vilkår)