I Tines testanlegg på Kalbakken i Oslo porsjonerer Stian Hollup Olsen, produktutvikler i Tine Forskning og utvikling, ut to typer jordbæryoghurt. Den ene er jordbæryoghurt slik den smakte for ti år siden, med 10 prosent sukker. Den andre er dagens jordbæryoghurt, hvor sukkerinnholdet er nede i seks prosent.
– Smak dagens yoghurt først, anbefaler han.
Og resultatet av smakstesten er spennende. For fortidens yoghurt smaker helt klart for søtt for journalistene som får prøve den. De er vant til at yoghurt har mindre sukker idag. Men samtidig smaker den bedre og rundere. Yoghurt fra 2017 har et mer behagelig sukkernivå, men virker ikke bærsmaken mer syntetisk?
– Det er akkurat samme bærtilsetning i begge yoghurtene, forsikrer Hollup Olsen.
Og deri ligger utfordringen, når matvareprodusentene forsøker å tekkes helsemyndigheter og mer helsebevisste forbrukere ved å kutte ut enorme mengder sukker. Sukker tilfører langt mer enn bare kalorier og søtsmak til maten.
Vi spiser mindre sukker
Nordmenn spiser mindre sukker enn for bare få år siden. Mens gjennomsnittsnordmannen fikk i seg 35,4 kilo sukker årlig i 2005, var mengden redusert til 27 kg ti år senere – fra nesten 100 gram tilsatt sukker daglig til knappe 75 gram daglig.
Det er fortsatt mer enn helsemyndighetene ønsker at vi skal spise. Ti prosent tilsatt sukker er greit, noe som tilsvarer rundt 50 gram daglig for en som skal ha 2000 kalorier i kroppen hver dag. Det kan virke mye, men en halvliter brus tar seg av dagens sukkerrasjon. Og WHO ønsker på sikt at målet skal reduseres til 5 prosent tilsatt sukker.
Sparer 2000 sukkerbiter i året
Da matvarebransjen lanserte nye produkter denne uken, var sukkerreduksjon et viktig tema.
Med helsemyndigheter i bakgrunnen og forbrukere som i økende grad er opptatt av at matvarene de kjøper skal være sunne, har Norgesgruppen konkludert med at det mest effektive er å kutte sukker i leskedrikkene de selv produserer.
– Vi sparer en familie for 2000 sukkerbiter hvert år, sier Kjetil Dyreng, kategorisjef for drikke i Norgesgruppen, som denne uken sendte to typer saft med mindre sukker ut i butikkene.
Samtidig lanserte Norgesgruppen også First Price brus med kunstig søtning som et alternativ til fullsukkerbrusene med frukt- og appelsinsmak.
– Vi reduserer sukkernivået med 30% uten at det påvirker smaken, sa han.
– Det er akkurat samme mengde råsaft, men vi har optimalisert resepten. Smaken har vi målt til å være som den har vært tidligere.
Gradvis sukkerkutt
Det er enorme fjell av sukker som blir til overs etter sukkerreduksjoner slik den Norgesgruppen og også Tine har gjennomført de siste årene. Tiltakene Norgesgruppen gjør i år, vil spare norske kropper for 700 tonn ekstra sukker bare i år.
Tine, som fortsatt selger brorparten av melke- og yoghurtprodukter i Norge, har de siste årene kuttet sukkermengden i sine produkter i det stille. Ved hjelp av laktosespalting, nye bakteriestammer i yoghurtkulturer og en gradvis nedtrapping av tilsatt sukker, bruker meierigiganten en million kilo sukker mindre i året enn for ti år siden.
Den store utfordringen ligger i å få produktene til å smake like godt.
– Det aller viktigste er å gjøre reduksjonene gradvis, for at forbrukeren skal venne seg til å få en endret smakspreferanse på søthet, sier Heidi Grønnevik, leder for produkt- og teknologiutvikling i Tine.
Sukker spiller mange roller
Sukker er kanskje ikke sunt, men det er godt. Og den rene søtsmaken er bare toppen av sukkerfjellet når det gjelder sukkerets rolle i matindustrien.
Sukker gir søtsmak, men sukker gir også volum, tekstur og munnfølelse. Sukkeret forsterker gode smaker, runder av skarpe smaker og kamuflerer ubehagelige bismaker. Det er ikke bare å ta bort sukkeret.
– Sukker gir en effekt på munnfølelsen, og frukt og bærsmak blir påvirket. Mindre søtsmak vil gjøre spesielt yoghurt mer syrlig, forklarer Grønnevik.
– På noen produkter begynner vi å nærme oss en grense på hvor mye sukker vi kan ta bort uten å miste den smaken vi vil ha, sier Grønnevik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.