– Nå har jeg sittet og smakt på 200 ulike juleøl, så akkurat disse ukene drikker jeg øl som er i andre kategorier på fritiden. Gjerne fatlagrede, sure øltyper med litt mørk og røstet karakter. Jeg er veldig glad i kraftig øl, men liker også de lyse og lette. Hva jeg velger å drikke, kommer an på dagsformen, vær og vind og alt. Det varierer hele tiden, sier Ronja Velten.

Hun er ølguide og daglig leder i Ølakademiet.

– Som ølguide er jeg opptatt av å bruke et folkelig språk fordi øl er folkelig. Jeg tror mange synes det er litt skummelt å sette ord på hva ting smaker og lukter. Det er skikkelig vanskelig hvis man ikke har øvd på det. Derfor skal ikke språket være så stramt. Dessuten finnes det ingen fasit, noe som gjør denne jobben helt fantastisk. Jeg bestemmer ikke hva du skal lukte eller smake, sier hun.

– Jeg er en potet. Jeg er daglig leder, ølguide, kokk, regnskapsfører og har personalansvaret. Innimellom, etter lange dager på kontoret, kan jeg tenke at det blir slitsomt å holde kurs utover kvelden. Men når gjestene kommer, så blir jeg så entusiastisk at jeg glemmer at jeg er sliten. Det er veldig artig å jobbe med noe jeg ville brukt penger på selv, sier Ronja Velten.

Lyst øl (i smakeglass)

– Dette er en jule-IPA. India Pale Ale. Den smaker utrolig mye fordi det er humlen som er hovedingrediensen, eller den skinnende stjernen. På kursene mine pleier jeg å si at IPA er det siste man skal kombinere med mat, men det finnes unntak. Mat som er fett, salt og røkt. Derfor funker IPA godt til pinnekjøtt. Optimalt sett bør en IPA serveres med en temperatur fra åtte til ti grader, mener ølguiden.

Rødt øl (i smakeglass)

– Her er en snill surøl som kalles kriek. Den er tilsatt kirsebær, som gir en vinøs tone. Man kan lage surøl på mange måter. Dette er en belgisk variant, en spontangjæret oude geuze. Belgisk ølkultur er å finne på Unescos kulturarvliste! Denne funker ypperlig som dessertøl. I julen er det helt nydelig å lage kirsebærsaus til riskrem av den, mener Ronja Velten.

Mørkt øl (i smakeglass)

– I år er det mange jule-stouter å velge mellom. Dette er en enkel variant med litt røstet preg som passer godt til kraftig og fettrik kjøttmat. Personlig synes jeg stout er veldig godt til og i sjokoladekake. Du vet sånn sjokoladekake man får på skoleavslutninger som er så tørre at de går i oppløsning når du tar en bit? Ved å tilsette stout i deigen får du en saftig kake med litt mer dybde, sier hun.

Glass (oppe til høyre)

– Kursgjestene smaker som regel på fem–seks øl. Disse, som ser ut som små vinglass, fungerer bra til smaking. At de har stett gjør det lett å kontrollere temperaturen. Det ideelle ville vært å ha miniatyrversjoner av ti forskjellige ølglass, men det er ikke lett å oppdrive, sier hun.

Juletre

– Man feiret ikke jul før i tiden, man drakk jul! Når vinteren var på sitt kaldeste og mørkeste, skulle det brygges, drikkes og ofres øl til gudene for å få solen til å vende tilbake. Var det ikke minst to slagsmål per liter hjemmebrygget øl, var det ikke særlig til øl. Sovnet man, var det et sikkert bevis på at ølet ikke var sterkt nok, sier hun.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.