Er det virkelig sånn at man må spise dyr og dårlig fast-food hvis man skal på fornøyelsespark i Norge i sommer? Kommer man lengst med niste? Eller finnes det unntak?

Vi har testet maten i Hunderfossen Familiepark.

Mange ansatte

Hunderfossen familiepark ligger 20 minutter nord for Lillehammer, og er Norges tredje største fornøyelsespark, med 280.000 besøkende i fjor. Parken ble åpnet i 1984 og har 60 attraksjoner, hvorav 7000 kvadratmeter er innendørsopplevelser og aktiviteter.

Hunderfossen skriver på sine nettsider at de er Norges største ungdomsarbeidsplass nord for Oslo, og at de i sesong har 350 ansatte. Mange av sesongarbeiderne jobber på serveringsstedene i parken, og de fleste stedene føltes antall ansatte raust. Men en bedre organisering hadde gjort seg, da hadde det gått litt mer som smurt bakom diskene.

Fornorsket fast-food

Når det gjelder maten som ble servert i parken, var det lite nytenking. Stort sett var det eneste valget «internasjonal» og fornorsket fast-food – med unntak av Trollsalen restaurant. Hvorfor kan man ikke servere mer norsk mat i en familiepark beliggende i Gudbrandsdalen, som har så mange sterke mattradisjoner, og som fronter noe av det norskeste av alt: troll, bondegårder, eventyr og Ivo Caprino?

Kanskje var det derfor de fleste småbarnsfamiliene gikk rundt med kjølebager med hjemmelaget mat? Slik unngår man å bruke masse penger på dyr og oppvarmet ferdigmat innpakket i plast. For det var en annen ting: Hunderfossen har ingen sorteringsstasjoner for avfall, bortsett fra flasker. Og med så mye plastinnpakket mat reagerte til og med de minste på at de skulle kaste plasten i søppelet.

Klar vinner

Vi har testet parkens åtte spisesteder og gitt dem poeng fra 1 til 10, hvor 1 er dårligst og 10 er best. Et serveringssted fikk riktignok 0 poeng, da samtlige rundt bordet ikke klarte å spise maten.

Kriteriene som er lagt til grunn, er smak og kvalitet, originalitet og valuta for pengene, i tillegg til barnevennlighet. Service er det lagt mindre vekt på, da stort sett alt betales og bestilles over disk.

8 poeng – Trollsalen

Meny: stor à la carte med ni retter, seks barneretter og fire desserter.

Skal man spise i Hunderfossen familiepark, er det bare ett sted som gjelder: Trollsalen. Restauranten er litt vanskelig å finne, den ligger godt gjemt innimellom skoene til det berømte trollet som har prydet parken siden oppstarten. På vei inn går man forbi utstillinger av de kjente norske eventyrene med dukker laget av Ivo Caprino, og vel inne i den spektakulære og dunkelt belyste restauranten fortsetter temaet: Store troll holder taket oppe, og små opplyste utstillinger viser kjente norske eventyr. Flere av Edvard Griegs store verk spilles over høyttalerne, og en hyggelig folkedraktkledd servitør geleider deg bort til et av de lange trebordene.

Her er det fyr på peisen og levende lys, men forbausende få gjester. Bare to andre familier har funnet veien inn hit. Menyen her er så norsk som det er mulig å få det, med norske eventyr man kan lese for barna mens man venter på maten. Rettene har også fått navn fra våre mest berømte eventyr. Valget falt på rømmegrøt "Askeladden som kappåt med trollet" og lammeskank "fra fjell og seter" til de voksne, og "pannekaken som rullet av gårde" og "Fiskerjentens milde fiskekaker" fra den rikholdige barnemenyen.

Og alle rettene innfridde: Fire pannekaker ble servert med blåbærsyltetøy og bacon; fiskekakene ble servert med kokte grønnsaker og poteter med smeltet smør; rømmegrøten kom med spekemat, sukker og kanel samt smeltet smør; lammeskanken var mør og fin og kom med rotgrønnsaker og potetstappe samt en litt for salt sjysaus. Til dessert ble det iskopper til de minste og ostekake med bringebær til de største.

Trollsalen er avdempet og deilig avslappende i en heller så aktiv og heseblesende parkdag. Både barn og voksne var enig i at dette var den beste matopplevelsen parken hadde å by på – uten tvil.

Restauranten var også vel verdt prisen. For hovedrett og dessert til fire personer sammen med to flasker økologiske brus, et glass vin og en øl fra Lillehammer Bryggeri samt to kopper kaffe kom regningen på 1322 kroner – noe som føles rimelig tatt Hunderfossens andre spisesteder i betraktning.

Det eneste man kan utsette på Trollsalen, er at den stenger klokken 18.

5 poeng – Kaffebaren

Meny: kaffe, makroner, smultringer og brownies.

Enkel og grei kaffebar midt i parken, med kaffe laget av bønner fra selskapet Chaqwa. Det positive er at de lager kaffen selv, og ikke bare trykker på en knapp slik som andre steder i parken. I tillegg smaker den bedre, og stedet hadde den hyggeligste betjeningen. Til kaffen kan man kjøpe en liten smultring, en brownie eller en seig og fin makron. Et fint sted for en pust i bakken for voksne, mens barna leker på plenen rundt.

4 poeng – Askeladden pizza

Meny: syv typer pizza, nachos og brus.

Hunderfossens pizzarestaurant ligger rett innenfor hovedinngangen og er som de fleste andre pizzarestauranter i Norge. Her kan man sitte ute på halvskitne plastbord eller inne, og velge blant syv forskjellige pizzaer på menyen eller et stykke man bestiller over disk. På bukken utenfor står det at stedet baker sine egne bunner hver dag, men pizzaen vi fikk, kom på en bunn som minnet forbausende mye om en litt tykk og sprø industribunn.

Fyllet på pizzaen var delt i to for å tilfredsstille både de eldste og de yngste rundt bordet. Barnedelen hadde en snillere tomatsaus og kokt skinke, mens den «voksne» delen var mer smaksrik og med flere typer kjøttfyll. Pizzaen var i seg selv helt grei, men smaken av den ferdiglagde sausen og bunnen gir et platt og kjedelig inntrykk.

De minste syntes pizzaen var parkens nest beste måltid, selv om de mente at den voksne pizzaen hadde en litt for sterk saus.

En pizza og fire drikke i tillegg til en skål med nachos kostet 494 kroner.

4 poeng – Den lille prinsens taco

Meny: tacobuffet, wraps og brus.

Den lille prinsens taco er akkurat hva du forventer, og bare det. Beliggende i underetasjen ikke langt fra parkens inngang må man først snirkle seg gjennom en lekebutikk før man kommer inn i en mørk jungel av en restaurant med en liten tacobuffet i enden. Restaurantens design gir deg en fin følelse av å sitte ute i mørket, men det er noe uheldig å måtte bevege seg gjennom en lekebutikk med sultne unger på slep.

Tacobuffeten inneholder akkurat det den må, men intet ekstra. Salat, ost, mais, salsa, rødløk og rømme. Til å putte tilbehøret oppi var det kun lunkne lefser, ingen tacoskjell. Man kan velge mellom okse- eller kyllingkjøtt, begge deler så tørt og oppdelt at det minnet mer om kjøttsmuler med tacokrydder. Barna syntes tacoen var helt grei.

Tacobuffeten for voksne kostet 219 kroner, mens barn kostet 89 kroner – som blir 756 kroner for to voksne og to barn inkludert drikke. Det føltes i dyreste laget med tanke på at ingrediensene på buffeten var ganske så rimelige.

3 poeng – Solsiden

Meny: sandwicher, salater, juice, kuleis, yoghurt og smoothie.

Solsiden er Hunderfossens ferskeste og nyoppussede spisested og het tidligere Vertshuset. Det ligger ved bassengene og skal ifølge nettsidene ha flere sunne og ferske spisealternativ. Men det som møter en, er to kjøledisker, hvor den ene inneholder drikke, fruktbeger og yoghurt, mens den andre har et skrint utvalg av plastinnpakket salat og tørre sandwicher. På Solsiden får man også ferskpresset appelsinjuice, som for så vidt er grei nok, men når temperaturen er 25 grader og juicen er det samme, hadde det vært greit å bli tilbudt isbiter.

Utenfor Solsiden kan man sette seg ned ved skitne bord og nyte kjøleskapkald salat som for lengst har mistet sin spenst, sammen med sandwicher laget av surdeigsbrød som holder fire grader, dandert med tørr eggerøre og røkelaks. Til dessert ble det kjøpt inn et beger med jordbær, som var av den noe smakløse, unorske og vasne karakteren. Et stort minus var det også at de fleste jordbærene var råtne – noe som gjorde barna svært skuffet.

Prisen for to salater, to sandwicher, to appelsinjuice og to eplejuice samt et beger med jordbær var 486 kroner.

2 poeng – Vaffelhuset

Meny: vafler og softis.

Vaffelhuset er en kiosk som serverer vafler med ulike tilbehør. Vaflene blir stekt på et stort antall vaffeljern i kiosken, men røren er ferdig laget og kommer fra boks. I tillegg får hver vaffel en solid dusj med stekefett på sprayboks, noe som får vaflene til å smake akkurat slik: brent fett.

Kaoset som hersket blant de fire som sto bak disken, førte til at åtte som sto i køen måtte vente lenge på sine vaffelhjerter – så lenge at flere snudde tomhendte med en softis i hånden. Men Vaffelhuset skal ha pluss for å servere friske jordbær sammen med vaflene, akkurat slik menyen lovte.

Pris for vaffel med jordbær var 55 kroner. En softis kostet 42 kroner.

2 poeng – Bakeriet

Meny: boller, sandwicher, kaffe og brus.

Å kalle noe Bakeriet for så å servere plastinnpakkede sandwicher og dårlig stekte bake-off-boller, er bare ikke godt nok. Man skjønner også at salget ikke går strålende når det er stekt opp fire av hver type, et valg som ikke akkurat får disken til å bugne.

Kanelknutene koster 29 kroner stykket og er deigete og halvstekte inni. Kaffen er lett lunken og kommer fra en kaffekolbe fra det Coca-Cola-eide kaffeselskapet Chaqwa og koster det samme som bollen. Det er til sammen 58 bortkastede kroner.

0 poeng – Grillen

Meny: hamburgere, pommes frites, pølser i brød og brus.

Dårligere enn dette blir det ikke. På Grillen ligger burgerne ferdig innpakket i papir på en varmehylle. Forskjellen fra andre steder er at man plukker dem ned av hyllen selv, noe som gir betjeningen liten kontroll på hvor lenge de har ligget der. Samtidig må man vente på tilhørende pommes frites og tappe brusen selv.

Brettene man serverer seg selv på, er fulle av tidligere gjesters smuler, og bordene man spiser på, hadde også hatt godt av en runde med klut. Hvor lenge burgerne hadde ligget i hyllen, er uvisst, men det var lenge nok til at brødet var gjennombløtt av dressingen og salaten var både brun og slapp. Biffburgeren var seig og tørr og minnet forbausende mye om en karbonade. Kyllingburgeren var knusktørr etter altfor lang tid på varmehyllen og smakte pappmasjé, i tillegg til en kvalmende lett sur smak av fjærkre – noe som førte til at samtlige av bordets gjester spyttet den ut igjen i servietten.

Pommes fritesen var usaltet og ikke mye bedre, den smakte potetstivelse, dyppet i en uren og velbrukt frityrolje.

Nå var ikke forventningene høye til dette stedet, men når i tillegg prisen er skyhøy, blir man ekstra skuffet: For to kyllingburgere og to biffburgere med tilhørende pommes frites og fire små dispenserbrus må man ut med 754 kroner.

(Vilkår)