Det er 25. året på rad Solsiden rigger seg til i et havneskur oppunder Akershus festning, og for en jubelsesong det må ha vært så langt, med nonstop solskinn siden 17. mai.

– Jeg synes lokalet føles freshere enn på lenge, sa Pepper, idet vi tok plass mellom firmagrupper og ståkete venninnegjenger i den endeløse brusen av samtale og latter som alltid finnes der godt vær møter mye hvitvin.

Vi karret oss til et bord på drop-in, ren flaks og god timing, antagelig, siden enda en fotballkamp var i emning på storskjermen på Kontraskjæret.

Høyt stablede «Plateau de Fruits de Mer» – Solsidens signatur, et skalldyrfat i etasjer med hummer, sjøkreps, kamskjell, krabbe, blåskjell og reker – puh – passerte i rasende tempo. Sleng inn litt snøkrabbe for godt mål, og du har passert 1500 kroner med god margin for to personer allerede.

Rå fisk

Vi valgte å stole på at koldanretningen holder godt mål, og gikk i stedet for en annen opplevelse. Solsiden har nemlig en større meny med mat fra havet, som er både spennende og vellaget.

De kaller det crudo, som er italiensk for rå fisk. I prinsippet var retten mer som en ceviche, der fisk er marinert med sitrus og olje, men også tilført mer smak. Det ble servert som en deleforrett. Laks kom pent dresset i sitron og gressløk, som en klassisk crudo. Kveite med ingefær og koriander. Tunfisk med soya, koriander og sesamfrø, og kamskjell med strandurten passe pierre og islandsk söl. Laksen og kamskjellet var strålende, de andre virket litt overbearbeidet, litt overkonservert med salt og syre. Ikke så rart kanskje, når man skal håndtere tempoet på Solsiden samtidig som rå råvarer skal holdes friske.

Vi koste oss fortsatt med aperitiffene, en champagne fra Veuve Fourny, og Solsidens egen hvitvin, fra La Chablisienne.

En mellomrett med små, men velgratinerte sjøkreps var ypperlig tillaget og et hint om at kjøkkenet har orden på sakene i 2018.

En energisk og blid servitør fisket frem en amerikansk chardonnay fra den gode produsenten Kistler, som skulle glede oss resten av måltidet.

Servicen på Solsiden er oppsiktsvekkende effektiv og til stede, noe som åpenbart er til like stor glede for gjestene som for kassaapparatet, ettersom det holder restauranten bankende full gjennom flere bordsettinger, dag etter dag.

En nydelig grillet piggvar med fettkam, perfekt grønt, potet- og pepperrotpuré og en tynn, litt trist hummersaus, trengte både salt og pepper for å skinne. Teknisk perfekt på alle måter, men litt tilsmaking hadde gjort seg, og hummersausen holdt ikke helt mål. Til gjengjeld så retten vakker og innbydende ut.

Kveite, fra dagens meny, var perfekt tilberedt, med sprø skinnskorpe, og en frisk salat, en litt annerledes men meget vellykket presentasjon.

Dessert i det fri

Ulempen med å møte opp uten reservasjon, er at du må akseptere at sittetiden er begrenset. Vi ble derfor jaget ut til uteserveringen for dessert.

En kake med ostekrem, hvit sjokolade og norske jordbær var venstrehåndsarbeid for uteserveringen, får man håpe.

En jordbærsaus var satt opp med altfor mye melis og smakte tyggegummi.

– Ikke deres stolteste øyeblikk, sa Pepper.

Til gjengjeld var sommerkvelden uvanlig vakker, mens Solsiden var hyperaktiv av liv og røre. Regningen kom på 3200 kroner. Ikke billig, men det er alltid moro og sjarmerende på Solsiden, med en restaurant som går i turbofart hele sommeren og legger seg i dvale hele vinteren.

* (Vilkår)