<p>Centropa på nye Deichman i Bjørvika er lys, luftig og lekker, men har lite personlighet. </p>

Centropa på nye Deichman i Bjørvika er lys, luftig og lekker, men har lite personlighet.

Restaurant-anmeldelse: Nye Deichman fortjener mer personlighet enn dette

Tekst

Vil du få varsel hver gang Salt & Pepper publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Oslos nye litterære storstue hadde fortjent en restaurant med mer personlighet enn Centropa.

– Synes du dette er godt? spurte Pepper.

– Ikke så veldig, svarte jeg.

Det var en lovende idé, et stykke knapt varmebehandlet makrellfilet, servert på en seng av grillet aubergine og brioche, tegnsatt med avrugakaviar og agurk. Men det hele ble for mykt, mosete og motstandsløst, utover at deler av fiskestykket smakte aldeles for stramt av fiskefett.

I 2020 må enhver kulturinstitusjon med respekt for seg selv ha en ordentlig restaurant. Midt i turistløypa for det moderne Oslo ruver nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika, som en snødekt fjelltopp over gaten for Operaen. Selve biblioteket åpner først torsdag 18. juni, men restauranten Centropa har åpnet.

<p>Luftig og tidsriktig god avstand mellom bordene på Centropa. </p>

Luftig og tidsriktig god avstand mellom bordene på Centropa.

Fakta: Centropa

Anne-Cath. Vestlys plass 1, Oslo
Telefon: 96 64 69 94
www.centropa.no

Meny: ★★★★
Mat: ★★★
Service: ★★★★
Miljø: ★★★★
Pris: ★★★★
Totalt: 19

Mangler personlighet

Restauranten ligger i en egen del av bygget, en utstikker med takterrasse ut mot Anne-Cath. Vestlys plass. Det er luftig og tidsriktig, med god plass mellom bordene, men også litt fattig på personlighet. Lite eller ingenting sier at dette er restauranten til Norges største folkebibliotek, boksamlingen generasjoner av osloboere har fått sin dannelse fra.

– Jeg får hotellrestaurantfølelse, sa Pepper.

Rar kommunikasjon

I en nyåpnet restaurant i et nyåpnet Restaurant-Oslo var det også langt mellom gjestene. På eiersiden står veteranen Tore Namstad. Menyen er knapp og klassisk – men reinsdyr til hovedrett i mai? Det fremsto som et turistfrieri.

– Porsjonene er veldig små, sa servitøren og skjenket i hvitvin fra flasken med Sancerre vi hadde bestilt, lenge før vi hadde tømt hvert vårt glass champagne.

– Så vil dere ha snacksen sammen med forrettene?

Vi syntes det var et rart spørsmål, men gadd ikke flisespikke, så en liten skål oliven og fennikelsalami kom sammen med makrellen, samt en porsjon grillede hvite asparges med en klassisk og balansert persillesmørsaus.

Reinsdyret lot vi ligge, og valgte heller fisk og vegetar til hovedrett.

Et raust stykke piggvar, med like rause mengder smørdampet spisskål og irrgrønn ramsløksaus, var et vårlig skue, men smakte minimalt før servitøren hjalp til med saltkvernen. Vegetarretten ravioli med blomkål, parmesankrem og vårgrønnsaker var kanskje måltidets høydepunkt. Pastadeigen var robust og litt i hardeste laget, men den kremete sausen, fyllet og bitene med grønnsaker var en glede i munnen.

<p>Vegetarretten ravioli med blomkål, parmesankrem og vårgrønnsaker var et høydepunkt.</p>

Vegetarretten ravioli med blomkål, parmesankrem og vårgrønnsaker var et høydepunkt.

Et hovedbiblioteks restaurant kunne gjort så mye ut av seg. Den kunne hatt et litterært tema; den kunne knyttet seg opp mot bøkene og kulturen.

Eple i mai

Til tross for få andre gjester, satt vi veldig i fred fra betjeningen. Det tok en god stund før servitørene kom på at vi kanskje kunne tenke oss dessert, og foreslo bare den ene av de to valgene på menyen denne dagen.

Både sjokoladekrem med melke-is og epleterrine med en liten mandelkake holdt mål. Men ingen av dem beveget oss, annet enn til å undre hvorfor en helt ny restaurant serverer høstlig og varmebehandlet eple i mai. Det var faktisk litt hotellrestaurantaktig det hele.

<p>Sjokoladekrem med melke-is.</p>

Sjokoladekrem med melke-is.

Centropa ligger praktisk til for en matbit før operaforestillinger eller noe som skjer i biblioteket. Med en sluttsum på 2200 for to ganger tre retter, aperitiff og litt attåt er prisnivået greit nok.

Likevel er området såpass mettet med spisesteder at det må langt mer til for å vinne kampen om gjestene. Et hovedbiblioteks restaurant kunne gjort så mye ut av seg. Den kunne hatt et litterært tema; den kunne knyttet seg opp mot bøkene og kulturen. Isteden er den blitt en restaurant som minner mest om en forglemmelig samtidsbok på 200 sider som etterlater leseren med spørsmålet «Og så?»

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner