Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Luksus-thai på Frogner

Tekst
MØRKE LOKAER. På Sawan er hovedrettene små, mens smårettene er store. Og maten holder høy kvalitet. Alle foto: Hampus Lundgren

MØRKE LOKAER. På Sawan er hovedrettene små, mens smårettene er store. Og maten holder høy kvalitet. Alle foto: Hampus Lundgren

Sawan er et velsmurt, mørklagt asiatisk maskineri.

Fakta: Sawan

President Harbitz’ gate 4, Oslo
Telefon: 40 00 90 60
www.sawan.no

Meny ★★★★★
Mat ★★★★
Miljø ★★★
Service ★★★★
Pris ★★★★★
Totalt 23

Forseggjort asiatisk på Frogner

Beliggenheten er litt «off the beaten track» for en thailandsk restaurant: en stille sidegate på Frogner, i en gedigen murstensbygning som under Annen verdenskrig ble brukt som kasino for tyske marineoffiserer.

Det så ikke ut til å skremme særlig. En slapsete hverdagskveld var det smekkfullt. En effektiv hovmester sjekket om det var ledig bord.

Det var det. Salt sank ned i en sofa mellom to svarte Chanel-vesker og forsøkte å ikke føle seg underpyntet. Sawan er ikke hipsternes tilholdssted. Her er det ingen med lue på hodet, men desto flere med mørk dress og skjorte med én åpen knapp.

Sjekk ut DNs nye søkbare restaurantguide her

 

FETT OG GODT

Sawan har en smaksmeny med fem retter til 550 kroner som man være minst to for å bestille. Men Salt og Pepper plukket heller fritt fra en lang à la carte-meny. Maki med foie gras og revet trøffel på toppen kunne lett ha vært for mye av det gode. I stedet var risrullene små bomber av deilige, avbalanserte smaker. Sprø asparges inni og fritert tempura utenpå var behagelig mot den myke gåseleveren.

– Jeg trodde ikke jeg skulle like dette, men det er veldig godt, sa Pepper.

«Mixed sashimi» var rå skiver av kveite, laks, tunfisk, havabbor og hummer, originalt og dekorativt servert i små, asiatiske suppeskjeer sammen med syrlig ponzusaus.

– Hummer høres eksklusivt ut, men dette var seigt og trevlete, syntes Pepper.

På anbefaling drakk de en tørr Forster Riesling 2012 fra Heinrich Spindler, som med frisk syre passet fint til maki og sashimi, men ikke like bra til de mer krydrede rettene som fulgte.

Asiatiske salater er annerledes enn vi er vant til i Norge, først og fremst fordi det ikke er salat i dem. Salt og Pepper prøvde «Yam Neua» med masse friske grønnsaker, chili, syrlig dressing og entrecôte. Kjøttet var sprøstekt og tørt.

– Jeg trodde mørt, grillet oksekjøtt var kjennetegnet på denne salaten, sa Pepper.

Kyllingsalat «Yam Gop Gati Tian» ble servert i en liten terrakottapotte, som servitøren snudde opp ned og blandet ved bordet. Salaten med revet agurk og papaya smakte mest av peanøtter og lite av kylling.

 

SMÅTT BEST

Servitøren hadde sagt at de gjerne kunne bestille mer eller mindre mat underveis. Fleksibelt og fint, men Salt og Pepper fikk en følelse av å være altfor storspiste da servitøren spurte om de var helt sikre på at de virkelig ville ha en hel hovedrett hver.

– De er kanskje vant til Birken-menn på diett og deres skamslanke ledsagere her, hvisket Salt etter å ha bedt pent om å få hovedrettene de hadde bestilt.

Grillede tigerreker hadde ris, en liten salat med agurk, mynte og søt peppersaus som eneste tilbehør. Til 265 kroner føltes det litt stusslig, selv om rekene var veldig gode. Peppers entrecôte kom med forskjellige typer stekt løk, en liten salat og ris, og denne gangen var kjøttet mørt og delikat grillet.

– Hovedrettene er ikke høydepunktet. Jeg kunne gjerne ha fortsatt med småretter, sa Salt.

På Sawan serveres maten på mørke tallerkener. I tillegg er lokalet dunkelt. Og plutselig ble lyset dempet.

Mens hovedrettene på Sawan er ganske små, var dessertene store. Knallgrønne pannekaker smaksatt med grønn te, en signaturrett ifølge menyen, ble i mektigste laget. Men sjokoladeganache i hvit og mørk versjon, med pasjonsfruktsorbet og et berg av grønn granité, var en god, søt avslutning.

Regningen kom på 2150 kroner, inkludert seks glass vin og kaffe. Sawan har gode råvarer, nydelig presentasjon av maten og spesielt gode småretter, men mangler litt varme.

– Det er akkurat som om stedet er litt for polert, sa Salt og fikk øye på en svart bil med privatsjåfør som ventet utenfor med motoren i gang.

Se også:

Slik er det å leve med en forfatter.

«Noen som vet hvordan man fjerner tyggegummi fra en helt vanlig Givenchy? Spør for min datter.»

Tim Fröhlichs rieslinger er presisjonskunst.

 

Les mer om mat og vin på Smak.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.