Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Go to gate. Plahs Terje Ommundsen har gjennom snart 15 år vært Norges store autoritet på thaimat. Det er gatematsatsingen Ahaan som i dag serverer ved utebordene. Lys har kommet etter Salt og Peppers besøk

Go to gate. Plahs Terje Ommundsen har gjennom snart 15 år vært Norges store autoritet på thaimat. Det er gatematsatsingen Ahaan som i dag serverer ved utebordene. Lys har kommet etter Salt og Peppers besøk

Mer Skeidar enn Sørøst-Asia

Tekst

Vil du få varsel hver gang Salt & Pepper publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Svarte rottingmøbler og lilla fleecetepper kan ta luven av selv den varmblodigste gatemat.

Det skiller noen breddegrader og desibel mellom Bangkoks pulserende gatematscene og den bilfrie delen av Hegdehaugsveien. Opp gatestubben kunne man denne kvelden skimte rødmussede kjaker over rødrutete duker og ærlige halvlitere på Lorrys uteservering. Kiwi-poser med kneippbrød og taco-kit slentret forbi. Ute ved Ahaan satt en familie og noen spredte, lavmælte par. Her var hverken neonlys, grillrøyk eller frityrstekte småkryp. En gjøk sang i det fjerne.

Uteserveringen tilhører Plah – landets mest kredible thairestaurant – som for et par år siden skilte ut den mer uformelle serveringen til gatemathjørnet Ahaan. Det er sistnevntes meny som i dag tilbys ute.

Fakta: Ahaan, uteservering

Hegdehaugsveien 22, Oslo
Telefon: 22 56 43 00
bar.plah.no

Mat ★★★★
Meny ★★★★
Miljø ★★★
Pris ★★★★★
Service ★★★★★
Totalt 21

Kyndig thai under mørke parasoller

Spisekartet består således av en rekke småretter som på thailandsk manér kommer litt hulter til bulter. Vi ville prøve et tilfeldig utvalg, her kalt chef's menu. Den lyse sommerkvelden ble dunklere av mørkmalte blomsterkasser, svarte møbler, mørkelilla parasoller. Moderskipet Plahs interiør er holdt i et slick sort og lilla, men paletten lar seg ikke umiddelbart overføre til asfalt og det vanskelige utemøbelsegmentet. Det blir mer Skeidar enn Sørøst-Asia.

– Tenk så mye hyggeligere det kunne vært om det var lysere her, dette er ikke et sted man har lyst til å bli værende, sa Pepper og hutret.

Enhver tidsepoke har noen estetiske farsotter som for ettertiden er vanskelig å begripe – dagens dystre, gråsvarte utemøbler bør havne blant dem.

Gatesmart. Steamed buns med svinekjøtt og kokebøker ved Ahaan

Gatesmart. Steamed buns med svinekjøtt og kokebøker ved Ahaan

Utenfor kartet

Riesling er et nærliggende vinvalg til thaimat, også gateversjonen. Ahaans vesle kart har flere gode alternativ, men vi mintes å ha drukket noe fabelaktig fra produsenten Keller sist vi var på Plah. Kanskje det var muligheter? Servitøren, en ung ungarer lyste opp på nær flytende norsk:

– Ja, selvfølgelig kan jeg fikse ting! Jeg elsker å selge vin, og jeg elsker Kellers viner.

Han kom med en av innstegsmodellene, «Limestone», smilte:

– Nordmenn er rare. Jeg prøver få dem til å forstå at sødmen i riesling matcher denne maten, men de insisterer ofte på tørr chablis.

Til bordet kom også småbitre cha plu-blader som omsluttet reker, overstrødd kokos og en søtlig saus laget på ingefærslektningen galangal. Noen gressløkkaker med rismel var særs delikate, små svampkonstruksjoner til å dyppe i soya.

Ahaans meny er ganske ukomplisert, uten de vidløftige påfunn. Det bar også de to neste rettene preg av: først en kyllingsatay med agurkrelish, god grillsmak og peanøttsaus der den intense sødmen nordmenn kjenner fra takeout-versjonen, var nær fraværende. Deretter en nokså forglemmelig runde blåskjell med thaibasilikum.

Oppfrisket. Ahaan lager kompetent, enkel thaimat, men når ingen lys tennes utover kvelden, blir det fort goldt og utrivelig på den mørke uteserveringen. Lyspærene har tilsynelatende kommet i etterkant

Oppfrisket. Ahaan lager kompetent, enkel thaimat, men når ingen lys tennes utover kvelden, blir det fort goldt og utrivelig på den mørke uteserveringen. Lyspærene har tilsynelatende kommet i etterkant

Nord og sør. Danske syverstoler og gamle thailandske plakater inne på Ahaan

Nord og sør. Danske syverstoler og gamle thailandske plakater inne på Ahaan

Mørkt

Det var stadig mørkere ute. Inne i Ahaans smakfulle, men tomme lokaler var det tent stearinlys, uten at noen av dem fant veien ut. Snart satt vi i nær stummende mørke i denne svarte blomsterkassen og så over på noen parkerte biler. Hvor var lysene, putene, blomstene, trivselen?

En massamancurry med oksebryst servert med rotibrød hjalp på humøret. Den tradisjonelle retten har et nokså ukarakteristisk smaksbilde i thai-sammenheng, er rik og mild, har kanskje persiske aner, men minner også om aromaene man kan finne i en indisk og endog malaysisk curry. Nydelig.

Desserten besto av en god sjokoladeganache med grønn te, likevel spilt helt ut på sidelinjen av en av verdensgastronomiens beste dessertpåfunn: mango-stickyrice. Friskhet og konsistens kysset med et ørlite streif av salt fra risen: nydelig. Med to kaffe og en god flaske vin endte vi på rundt 1800 kroner.

Ahaan serverer noe av den mer kyndig tilberedte maten du kan spise under åpen himmel i Oslo. Nå må de bare legge like mye innsats i trivselen ute. De kan begynne med noen tente lys og en tur på fyllingen.

* (Vilkår)