Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Stordalen bygger det moderne Norge, plysjpute for plysjpute.

Stordalen bygger det moderne Norge, plysjpute for plysjpute.

Stordalens nye hotellrestaurant er en fadese i høyden

Tekst

Vil du få varsel hver gang Salt & Pepper publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Hva får man om man parer Petter Stordalen med en internasjonal kjendiskokk? Kald fisk og inkompetanse.

Det har ikke manglet på staffasje rundt Petter Stordalens om- og utbyggede Royal Christiania, tidstypisk nok kalt The Hub. Selv ankom han åpningen av det som er blitt landets største hotell via zipline – de teambyggende bedriftslederes paradegren.

Fakta: Norda

Biskop Gunnerus' gate 3, Oslo
Telefon: 23 10 80 00
clarionhotelthehub.no

Meny:★★★★
Mat: ★★★
Miljø: ★★★★
Service: ★★
Pris: ★★★

Total: 16
Lavt nivå i høyden

Også hotellets restaurant, Norda, har sitt å skilte med: Den svensk-etiopiske stjernekokken Marcus Samuelsson – kjent for New York-suksess og for å ha servert mat til Barack Obama ved et par anledninger – har satt navnet sitt på menyen. Det har han også gjort ved flyplasskafeer og konferansehoteller fra Madla til Bermuda. På Nordas spisekart ledsages signaturen hans av fyndord om «fokus på bærekraft» og skryt av en åker de skal få anbrakt på hotellets tak.

– Vi er en nordisk restaurant med inspirasjon fra hele verden, og Nord-Amerika spesielt, sa en nølende servitør.

Det er jo også en måte å beskrive burger og entrecôte på.

Transitt

I hotellbaren var det fabelaktig utsikt og karakteristisk mørkt, gull, lillatoner og svart. Man kan si mye Petter Stordalens smak – Morgenbladet kalte den nylig «usedvanlig vulgær», «gjennomgående harry» og «heslig» i det som egentlig var en positiv omtale – men at man befinner seg i hans lokaler, det er det aldri tvil om. Stordalen bygger det moderne Norge, plysjpute for plysjpute.

Smak var det imidlertid lite av i de to aperitiffene – vandige, søtladne affærer gitt navn etter Oslo-steder. «Gamle Oslo», en miks av whisky, akevitt og honningvann, der en sjokoladepralin lå og hvilte oppå isbitene, var ikke egnet til annet enn å gi en ukledelig sjokoladebart og nedsatt appetitt.

Grønnplanter og duse farger preger interiøret på Norda.

Grønnplanter og duse farger preger interiøret på Norda.

På plass ved bordet var man tross tussmørket ellers, plassert under en litt guffen og sterk spotlight. På anlegget gikk intetsigende DAB-pop. Servitøren virket konsekvent å ville rømme enhver konfrontasjon, var sparsom med ord, kunne ikke egen meny. Dagens fiskerett ble simpelthen beskrevet som «torsk». Menyens valgfrie tilbehør er sikkert ment som en innbringende og uhøytidelig greie, men virket her som en hemsko, en kilde til forvirring.

– Umamigrønnsaker er jo litt mer spesielt enn poteter da, klarte vi å tvinge ut av kelneren.

På spørsmål om egne anbefalinger, leste vedkommende opp alle rettene på kartet. Rundt oss ble ensomme, mutte burgerspisere avløst av sine egne.

Tilværelsen på gjennomfart kan være en selsom affære.

Les også:

Tørr

Også det som kommer til bordet virker helt underordnet. Etter mye surr og en uinspirert «anbefaling» av Wongravens enkleste riesling, klarte vi å stable på bena en slags bestilling. Ledsaget av champagne satt forretten «crudo» – italiensk sashimi om du vil – på kveite, greit. Fisken var omgitt av agurk, dill og solid med sitrus fra japansk yuzu. En kongekrabbe var for kraftig varmebehandlet, tørr og trevlete, gitt følge av karamellisert fløte og pepperrot, som var fraværende i smaksbildet.

Stedets kjøttalternativ ble for basale, så i stedet mer fisk, mer kveite: Med dashi-beurre blanc og grønnkål var sistnevnte greit, beklageligvis ganske kaldt, og underlig nok satt på bordet under et toalettbesøk. Så hjerteløst kan det gjøres.

Den nevnte torsken kom i en kremet saus med ørretrogn, men var geléaktig og ufyselig i konsistensen. Tilbehøret, hardt grillet kål med ansjos og benmarg, grønnsaker med XO-saus, litt saltbakt potet, ble retningsløst. En fin chassagne-montrachet fra Roche de Bellene kom for varm, komplett med grove uttalefeil og brutte løfter om kjøler ved bordet. Den måtte kjøles et annet sted.

Utsikten er upåklagelig fra taket på The Hub, tidligere Royal Christiania.

Utsikten er upåklagelig fra taket på The Hub, tidligere Royal Christiania.

Dessertene så lovende ut på papiret – omelette norvegienne med appelsinmarengs, og stikkelsbær med chili ancho og sjokolade – men var underlig pregløse. Tomme for den bestilte avec til kaffen, kunne Norda tilby en annen til høyere pris.

For den slags formaninger ble man etterlatt med en regning på 3500 kroner, samt den krypende ensomhetsfølelsen av et liv på kjedehoteller.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.